«Alle snakker om det grønne skiftet» Men når skal vi ta den normative debatten om vekst?

Abstract

Begrepet det grønne skiftet har i løpet av de siste årene preget samfunnsdebatten generelt, og klimadebattene spesielt. Ifølge Retrievers mediedatabase Atekst stod det på trykk i en norsk papiravis for første gang høsten 2013. Allerede året etter var den senere ofte gjentatte frasen «Alle snakker om det grønne skiftet» formulert i et debattinnlegg i en avis. Fram til sommeren 2020 har begrepet stått å lese over 13 600 ganger bare i norske papiraviser.

I denne oppgaven ser jeg på utviklingen av begrepet kvantitativt, før jeg, inspirert av Faircloughs rammeverk for kritisk diskursanalyse, undersøker hvordan det faktisk brukes og forstås i samfunnsdebatten. Jeg redegjør for den sosiokulturelle konteksten debatten foregår i, og finner at begrepets kvantitative trekk følger visse trekk i konteksten. Jeg analyserer meningstekster i Dagsavisen, Nationen, Vårt Land, Klassekampen, Aftenposten, VG og Dagbladet over en femårsperiode fra 2013 til 2018, og intervjuer sentrale aktører i tre menings/debatt-redaksjoner. Gjennomgangen av avisene viser at begrepet i stor grad er brukt i menings- og debattsammenheng, og at eksterne innsendere/bidragsytere bruker begrepet i større grad enn redaksjonelle kommentatorer, som i liten grad har ønsket å tydeliggjøre eller definere begrepets innhold.

Jeg identifiserer fem ulike hoveddiskurser av det grønne skiftet, hvorav den ene utkrystalliserer seg for avisa Nationen. Selv om begrepet fylles med ulikt innhold, finner jeg at det først og fremst brukes i vekst-positive perspektiv. Det utelukker ikke antydninger til vekst- og systemkritikk, men den grunnleggende debatten om vekst finner jeg ikke i norske dagsaviser.

In recent years the term “the green shift” (det grønne skiftet) has characterized the Norwegian public debate in general and debates regarding climate change specifically. According to Retriever’s media-database Atekst it was introduced in a Norwegian newspaper late in 2013. The following year saw the phrase “everyone talks about the green shift” published in a newspaper comment, which would later be repeated frequently. Up until the summer of 2020 the term has been on paper 13 600 times in Norwegian news.

In this paper I examine the development of the term quantitively, then, inspired by Faircloughs framework for critical discourse analysis, I examine how the term actually is used and understood in the public debate. I relate the debate to the sociocultural context in which it takes place, and I find that the terms quantitative characteristics follow certain characteristics in this context. I analyse editorial opinions and public comments in the newspapers Dagsavisen, Nationen, Vårt Land, Klassekampen, Aftenposten, VG and Dagbladet in the timespan from January 2014 to December 2018. I also do interviews with central players in editorial newsrooms. The survey shows that the term was used extensively in debates and published opinions, and that the term was used more by external contributors than in the editorial opinions content. I find editorial contributors to little extend wanted to define the meaning and scope of the term.

I identify and describe five different main-discourses of “the green shift”, of which the discourse for the newspaper Nationen separates itself. Although the term is filled with different content, it is primarily used in growth-positive perspectives. This does not preclude hints of growth and system criticism, but I do not find a basic debate about growth in Norwegian newspapers.