Dyreassistert terapi med hund som et tiltak til rehabilitering

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Det viktigste formålet med dette forskningsprosjektet var å få oppdatert kunnskap og innsikt fra mennesker som både benytter og har benyttet seg av Dyreassistert terapi (DAT) med hund som tiltak til rehabilitering, samt kunnskap og innsikt fra Dyreassisterte terapeuter. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var hva DAT med hund bidrar til i rehabilitering. Min egen praksis og kunnskap rundt tema har inspirert til denne tilnærmingen, i tillegg til at fagfeltet DAT har behov for tydelighet, retning og sterkere empiriske bevis (Fine et al., 2019, s. 67). Problemstilling var: Hvordan bidrar Dyreassistert terapi med hund til rehabilitering av ungdom og unge voksene ved CatoSenteret? Funnene har blitt diskutert opp mot teori og tidligere forskning. Primært gjelder dette sentrale teorier og mekanismer i tilknytningen til DAT, men det teoretiske begrepet sosiale ferdigheter har også blitt benyttet for å drøfte funnene som har blitt gjort. Hovedvekten i forhold til forskning er lagt på mennesker som er til rehabilitering.

Metode: Forskningsprosjektet er basert på intervjuer med to Dyreassisterte terapeuter, to bruker av DAT og tre tidligere brukere av DAT, alle tilknyttet CatoSenteret. Informantene var strategisk utvalgt, og de tidligere brukerne og brukerne av DAT ble rekruttert til meg gjennom en av de Dyreassisterte terapeutene på CatoSenteret. Det ble brukt kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert av meg. Analysen og kategoriseringen av datamaterialet tok utgangspunkt i problemstillingen og følgende funn ble fremtredende.

Hovedfunn: Det ble kjent at DAT med hund ved CatoSenteret bidro til rehabiliteringen for informantene ved at DAT med hund: • Fremmet positive følelser som mestringsfølelse, beroligende og motiverende. • Bidro til fokusflytting. • Fremmet sosial ferdighetstrening ved trening på sosiale kommunikasjonsferdigheter og selvhevdelse. Forskningsprosjektet viser hvordan DAT med hund kan bidra til rehabiliteringen av ungdom og unge voksne, på tvers av individuelle mål for rehabiliteringen. Det er fortsatt et behov for tydelighet, retning og sterkere empiriske bevis, slik at vi en gang i fremtiden kan ha en praksisstandard, som kan gi brukerne av DAT en best mulig tjeneste ut ifra rehabiliteringsmål og/eller diagnose.