Bør Norge tenke strategisk i et voksende hydrogenmarked i EU?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om Norge bør tenke strategisk ved investering i kapasitet for produksjon av blått hydrogen i et voksende hydrogenmarked i EU, med utgangspunkt i år 2030. Vi analyserer dette ved å modellere en Cournot-modell som vi videre løser i Excel. Et fremtidig hydrogenmarked slik EU og andre aktører ser for seg, har per i dag en lang vei å gå når det gjelder infrastruktur, distribusjon og struktur. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til hvordan det vil se ut. Samtidig er en økende andel fagfolk og aktører enige om at vi er avhengige av hydrogen for å klare å nå klimamålene. Resultatene vi har kommet fram til i vår analyse, viser at det kreves store investeringer i kapasitet for å etablere seg som Stackelberg-leder i hydrogenmarkedet. Samtidig er økningen i profitt marginal. Vår konklusjon er derfor at det er svært risikabelt for Norge å tenke strategisk ved produksjon av blått hydrogen. Ut ifra våre resultater virker det mer hensiktsmessig for Norge å investere forsiktig i blått hydrogen for å lære seg teknologien. Altså være med på lik linje med andre produsenter for å se hvordan markedet for blått hydrogen utvikler seg i EU. Utfallet for Norge vil da være mer lik det vi analyserer som en Cournot-likevekt i oppgaven.

The purpose of this master thesis is to analyze whether Norway should think strategically when investing in capacity for production of blue hydrogen in an evolving hydrogen market in the EU from year 2030 and onwards. Based on a Cournot methodology, we have built a model in Excel to do our analysis. A future hydrogen market like what the EU and other actors are picturing, still has a long way to go regarding for instance infrastructure and distribution. Consequently, what a future market will look like is related to a lot of uncertainty. Nevertheless, an increasing number of experts agree that hydrogen is an important piece of the puzzle to meet climate change reduction targets. We have found that in order to establish a position as a Stackelberg leader in the future hydrogen market, large investments are necessary. At the same, the profit only increases marginally in comparison to the increased investment costs. Our conclusion regarding Norwegian positioning is that a strategic approach to become a Stackelberg leader is highly 3 risky. Cautious investments in blue hydrogen to build knowledge about the technology and witness how the hydrogen market develops, appears to be more suitable for Norway as a first approach. This means that Norway should approach the new market in the same pace as other producers in an Cournot equilibrium.