Hva kjennetegner kommuner før de havner på ROBEK? En mikroøkonometrisk studie for årene fra 2010 til 2019.

Abstract

I denne oppgaven studerer jeg hva som kjennetegner kommuner året før de blir oppført i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Basert på identifiserte sammenhenger undersøker jeg også muligheten for å predikere sannsynligheten for oppføring i ROBEK året før oppføringen. Jeg anvender en logistisk regresjonsmodell med paneldata for alle norske kommuner. Jeg finner at sannsynligheten for å havne på ROBEK er større for kommuner som opplever befolknings nedgang, har høy arbeidsledighet og har et lite økonomisk handlingsrom. Jeg finner ingen sammenheng mellom ROBEK-oppføringer og partifragmenteringen i kommunestyret. Basert på disse resultatene er det mulig å predikere sannsynligheten for oppføring i ROBEK i år t+1. Det er grunn til å tro at modellens prediksjonsevne er lav.

In this thesis, I study what characterizes municipalities the year before they are entered in the register of conditional approval and control (ROBEK). Based on identified factors, I also investigate the possibility of predicting the probability of entry in ROBEK the year before the entry. I use a logistic regression model with panel data for all Norwegian municipalities. I find that the probability of ending up on ROBEK is greater for municipalities that experience population decline, have high unemployment and have little economic room for maneuver. I find no connection between ROBEK entries and the party fragmentation in the municipal council. Based on these results, it is possible to predict the probability of entry in ROBEK in year t+1. There is reason to believe that the model's ability to predict is low.