Barnevernsarbeideres møte med etniske minoritetsfamilier

Abstract

Norge er et flerkulturelt samfunn, hvor 18.5% av totalbefolkningen er første- eller andregenerasjonsinnvandrer (Statistisk sentralbyrå, 2021a). Det norske barnevernet får stadig mye kritikk for å ikke ta godt nok hensyn til etniske minoriteters kultur, verdier og væremåte. Formålet med denne studien er derfor å få innsikt i hva barnevernsarbeidere mener utgjør en god samtale med etniske minoritetsfamilier. Dette vil kunne gi barnevernsarbeidere mulighet til å reflektere og vurdere hva de mener bidrar til god samhandling med familiene, basert på deres erfaringer. Inkludert om de ser på kultur som noe sentralt i møte med etniske minoritetsfamiliene eller ikke. Studiens datamateriale er basert på 8 semi-strukturerte intervjuer av barnevernsarbeidere, som alle hadde erfaring med flerkulturelt arbeid. Informantene ble rekruttert gjennom medstudenter, da de fleste utsendte e-postene ble møtt med avslag.

Hovedfunnene i denne studien viser til at barnevernsarbeiderne opplever temaer som kultur, bruk av tolk og tillit, som sentrale i møter med etniske minoritetsfamilier. Informantene beskrev det som en fordel å ha kjennskap til og kunnskap om familiens kultur og deres bakgrunn, før et eventuelt møte eller underveis i møtene. Flere uttrykte også viktigheten med å være forsiktig med å bruke kultur som forklaringsfaktor, da det også kan være andre faktorer som ligger til grunn for familiens problemer. Bruken av tolk ble også sett på som essensielt i møte med familier som ikke behersket norsk eller hadde begrenset norskkunnskaper, og det gjaldt i hovedsak etniske minoritetsfamilier. Tolken gjorde det mulig for to parter uten et felles språk, å kommunisere og samhandle. Samtidig som informantene uttrykket gode tolkere som sentralt i et godt møte med etniske minoriteter, opplevde også flertallet utfordringer knyttet til varierende kvalitet på tolkene. Det siste hovedfunnet, som spiller en viktig rolle i samhandling mellom barnevernet og etniske minoriteter, er tillit. Manglende tillit til og frykt for barnevernet blant etniske minoriteter, var ikke ukjent for barnevernsarbeiderne. Dette skyldes ofte manglende informasjon eller feil informasjon om barnevernet, negative rykter om barnevernet i miljøet deres eller for enkelte, manglende systemtillit. Tillitsbygging, i form av informasjonsformidling, gode erfaringer og relasjonsbygging, ble sett på som en viktig del av barnevernsarbeidernes arbeid, for vellykkede samtaler og møter med familiene.