Små barn i barneverntjenestens undersøkelser - Saksbehandleres forståelser av barn mellom ett og tre år, og deres muligheter til å medvirke

Abstract

Siden barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 har barns muligheter til medvirkning fått stadig økende oppmerksomhet, både i forskning, politikk og i lovgivningen. Det har blitt gjennomført flere studier rettet mot barns muligheter til å medvirke i barnevernssaker. Jeg har imidlertid funnet få studier som har undersøkt deltakelse eller medvirkning for barn som er tre år eller yngre.

Utgangspunktet for denne studien er problemstillingen: Hvilke diskurser om barn trekker saksbehandlere i barneverntjenesten på i sine fortellinger om barn mellom ett og tre år? Hvilke muligheter har barna i fortellingene hatt til å medvirke?

For å undersøke problemstillingen har jeg valgt å intervjue saksbehandlere i kommunale barneverntjenester som har ansvar for undersøkelser av saker som involverer små barn. Studien tar utgangspunkt i et sosialkonstruksjonistisk og diskursanalytisk perspektiv hvor jeg legger til grunn at språket, hvordan vi snakker om verden, bidrar til å konstruere den sosiale virkeligheten. Analysen av intervjuene er inspirert av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse.

Studien viser at saksbehandlerne jeg snakket med oppfatter medvirkning som en rettighet også for små barn. Samtidig kommer det frem at saksbehandlerne i stor grad forstår små barn i lys av diskurser om barn som sårbare og umodne. Medvirkningsbegrepet på sin side, synes å bli forstått innen en rettighetsdiskurs med vekt på å få muligheten til å påvirke og å «få en stemme». Denne måten å forstå medvirkning på kan føre til at det blir utfordrende å se hvordan små barn skal kunne medvirke i barneverntjenestens undersøkelser. Saksbehandlerne i studien synes å løse utfordringen ved å forstå det å observere og å innhente informasjon om barna som en måte de små barna medvirker på. En fare med et slikt utenfra-blikk er imidlertid at barna blir gjort til et objekt for den voksnes blikk.

Studien bidrar med kunnskap om hvordan de diskursene om barn som saksbehandlere trekker på i arbeidet med små barn kan ha konsekvenser for hvordan medvirkning blir forstått og gitt innhold i saker hvor barn er mellom ett og tre år. Gjennom diskusjonen viser jeg at en kombinasjon av et rettighetsperspektiv på medvirkning og et syn på små barn som sårbare og umodne, synes å gi barn mellom ett og tre år begrensede muligheter til å fremtre som subjekter i barnevernets undersøkelser. Dette på tross av at det motsatte synes å være saksbehandlernes intensjoner.

Since the Convention on the Rights of the Child was adopted in 1989, children's opportunities for participation have received increasing attention, both in research, politics and in legislation. Several studies have been conducted aimed at children's opportunities to participate in child welfare cases. However, I have found few studies that have examined the participation of children who are aged three or younger.

The study’s research question is: Which discourses regarding children do the caseworkers draw on in their stories about children between one and three years of age? What opportunities do the children in these stories have to participate?

To research this issue, I have chosen to interview caseworkers in child welfare services who are responsible for investigation of cases involving young children. The study is based on a social constructionist and discourse analytical perspective where I assume that language, how we talk about the world, contributes to constructing social reality. The analysis of the interviews is inspired by Norman Fairclough's critical discourse analysis.

The study revealed that the caseworkers I spoke to regard participation as a right also for small children, below the age of three. At the same time, it emerges that caseworkers largely understand young children in light of discourses about children as vulnerable and immature. The concept of participation, on the other hand, seems to be understood within a rights-discourse with emphasis on the child having the opportunity to influence and to «get a voice». This interpretation of participation can become a barrier in young children’s ability to participate in the child welfare service's investigations. The caseworkers in the study appeared to overcome this challenge by interpreting participation as observing the child and obtaining information about the child from others. One danger with such an outside gaze, however, is that children are made an object for the adult's gaze.

The study contributes with knowledge of how the discourses regarding children between the ages of one and three years old can influence the interpretation and context of the child’s participation. In the discussion, I conclude that a combination of a rights perspective on participation and the view of young children as vulnerable and immature, gives children between one and three years old limited opportunities to appear as subjects in child welfare investigations. This is despite the fact that the opposite seems to be the caseworkers’ intentions.