| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som omhandler barnevernkonsulenters forhold til kjønnsidentitet i deres arbeid med familier der barn og unge opplever kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens er oppgavens hovedtema og begrepet brukes til å beskrive en opplevelse av manglende samsvar mellom selvopplevd kjønnsidentitet og det kjønnet vedkommende ble tildelt ved fødsel på bakgrunn av sine kjønnsorganer (Helsedirektoratet, 2020).
Barn og unge som opplever kjønnsinkongruens bryter med kjønnsnormene i samfunnet og vurderes å tilhøre en sårbar gruppe. De står i fare for negativ utvikling dersom de opplever manglende forståelse, støtte og anerkjennelse for deres opplevelse (Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, u.å.). Barnevernkonsulenter skal ha fokus på barn og unge i et helhetlig perspektiv, hvor alle forhold ved deres liv som kan være av betydning for utvikling skal undersøkes. Dette er en kompleks oppgave i praksis, som forutsetter blant annet at barnevernkonsulenter har et bevisst forhold til kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens.
Oppgavens problemstilling er som følgende:
«Hvordan forholder barnevernkonsulenter seg til kjønnsidentitet i deres arbeid med familier hvor barn og unge opplever kjønnsinkongruens?»
Oppgavens teoretiske forankring tar utgangspunkt i kjønnsteorien til Judith Butler som beskriver kjønn som en sosial konstruksjon og performativitet. Fra moderne sosiologisk teori anvendes deler av konfliktteoriene og systemteoriene til Anthony Giddens, Pierre Bourdieu og Michel Foucault med fokus på aktør/struktur problemet. Masteroppgavens datamaterialet består av seks kvalitative forskningsintervju med barnevernkonsulenter ansatt i ulike bydeler i den kommunale barneverntjenesten i en storby i Norge.
Det er tre hovedfunn i denne masteroppgaven. Det første indikerer at barnevernkonsulentene har liten erfaring med tema og ingen har lært noe om kjønnsinkongruens via sin arbeidsgiver. Det andre funnet tyder på at det mangler en felles forståelse av kjønn og kjønnsidentitet, og at det er liten bevissthet i forhold til tema i barneverntjenesten. Det er tredje funnet går ut på at majoriteten av barnevernkonsulentene opplever tema som vanskelig å snakke om. Barnevernkonsulentene spør ikke om dette da det ikke finnes en fellesforståelse eller retningslinjer om at dette skal praktiseres. Samtidig uttrykker barnevernkonsulentene at de er enige i at barneverntjenesten har et ansvar om å spørre barn og unge om alt som kan påvirke deres utvikling negativt, inkludert dette tema. Selv om det er enighet om at det kan være positivt å spørre barn og unge om dette, trekker noen frem at det kan bli vanskelig å forstå hvorfor dette er relevant og at det blir enda en ting som det skal spørres om.
På bakgrunn av funn og valgt teori kan konklusjonen tyde på at barnevernkonsulentenes manglende erfaringer, forståelse, kunnskap, refleksjoner og bevissthet omkring tema kan føre til at barnevernkonsulentene ikke forholder seg til tema og dermed går glipp av viktig informasjon i kartleggingen av årsaker som kan føre til negativ utvikling hos barn og unge. Mangel på denne informasjon kan føre til at barnevernkonsulentene både svikter når det gjelder å gi riktig hjelp til rett tid og til at de bidrar til reproduksjon av de samme mønstrene av forskjeller og diskriminering som de i sitt mandat skal bekjempe (Aadnanes, 2017, s. 347).
Nøkkelord: barnevern, kjønnsinkongruens, kjønnsidentiet, kjønnsteori, moderne sosiologisk teori | en_US |
