Tidligere rusmisbrukeres syn på en strukturert hverdag og meningsfulle aktiviteter. Sett i lys av et helhetlig perspektiv

Abstract

Masteroppgavens hensikt er å få kunnskap i hvilke faktorer som oppleves som de viktigste for tidligere rusmisbrukere for å holde seg rusfrie. Reinnleggelser av rusmisbrukere medfører store samfunnsmessige kostnader, og ved å få dypere kunnskap om hva som bidrar til å holde på rusfriheten, kan samfunnet bli spart store beløper så vel som at flere kan få den hjelpen de trenger for å leve et verdig liv i deres øyne. Masteroppgaven tar for seg 9 informantfortellinger om egne refleksjoner rundt egen rusfrihet, og inkluderer bruk av alkohol og andre illegale rusmidler. Det er vesentlig å undersøke hvilke faktorer som er gjeldene for å holde på rusfriheten, og ved å få et innblikk på brukererfaringer rundt rusmiddelbruk og rusfrihet vil man kan kunne få dypere kunnskap om temaet. Oppgaven tar for seg betydningen av et godt ettervern, samtidig som egenmotivasjon til endring. Den empiriske undersøkelsen er basert på kvalitativt intervju som metode, og har en fenomenologisk – hermeneutisk tilnærming hvor fenomenologien er hovedfokus. Analyseprosessen har blitt foretatt etter følge fra Braun og Clarke (2006) sin tematiske modell, hvor sortering, koding, kategorisering og tematisering er sentrale prinsipper. Resultatet fra undersøkelsen viser at tidligere rusmisbrukere sin holdning til egen rusfrihet baserer seg på egenmotivasjon, en meningsfull fritid, samt et godt rusfritt nettverk. Flere av respondentene argumenterer for at et godt ettervern kan bidra til et godt rusfritt liv, og forberedelsen på å leve et «normalt» liv. Rusproblematikk er et sammensatt og komplekst problem, likeså er veien til rusfriheten. Tilbakefall er ikke uvanlig, og ved å undersøke de faktorene som hjelper tidligere rusmisbrukere til å beholde rusfriheten, vil det bidra til en dypere kunnskap om opprettholdelsen av et rusfritt liv. Identitetsendring blir sett på som noe av det vanligste i bedring fra rusmiddelbruk, og det kan være utfordrende å finne sin plass i samfunnet etter flere år med rusmiddelbruk.

The purpose of this master’s thesis is to gain knowledge of which factors are perceived as the most important for former drug addicts to stay drug-free. Drug addicts continual relapsing in and out of treatment has a large societal cost. By gaining deeper understanding about what helps to maintain drug freedom, the societal costs could be reduced as well as more people being able to get the help they need to live, in their opinion, a dignified life. The master’s thesis deals with nine research candidates with their personal reflections on being drug-free, this shall include the use of alcohol and a variety of illegal drugs. It is important to investigate which factors are applicable to former drug addicts, by gaining an insight into user experiences around drug use and being drug-free it will enable a deeper understanding of the topic. The thesis addresses the importance of good aftercare, at the same time as self-motivation for change. The empirical study is based on a method of qualitative interview and has a phenomenological-hermeneutic approach where phenomenology is the main focus. The analysis process has been carried out following Braun and Clarke’s (2006) thematic model, where sorting, coding, categorizing and thematisation are key principles. The results from the survey show that former drug addicts’ attitude to their own drug freedom is based on self-motivation, meaningful leisure time, and a good drug-free network. Several of the candidates argue that good aftercare can contribute to remaining drug-free life, and preparing to live a «normal», meaningful life. Drug addiction and consequently drug freedom present a complex challenge. Relapses are common and examining the factors that help addicts to maintain drug freedom could contribute to more people avoiding relapses. Through the research candidates within this study, it has been ascertained that taking drugs was a way of fitting into a part of society. Preparation for the changing of identity acceptable to society is one of the most common improvements to drug users and, although difficult, it may be finding its place in society after several years.