«Vi gir ikke opp så lett» – Å bli voksen i Norge som enslig mindreårig fra Afghanistan
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2788618Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Enslige mindreårige fra Afghanistan kommer fra et land med store utfordringer og flykter i håp om en bedre fremtid. Flukten oppleves for mange traumatisk, da de får erfaringer med ting man tenker barn ikke burde oppleve. Vel fremme i Norge blir de ivaretatt av det norske velferdssystemet og skal her begynne overgangen til voksenlivet i en fremmed kultur. Intuitivt kan man tenke seg at denne gruppen har store utfordringer med livet i Norge, da de kommer fra en annen bakgrunn og har med seg en tung bagasje før de skal starte et nytt liv i Norge på egenhånd. Allikevel viser forskning at enslige mindreårige fra Afghanistan topper statistikken over hvor mange flyktninger som er sysselsatt gjennom skole og/eller jobb (Dalgard, 2016).
Forskningsspørsmål og metode: Hvordan forstår og mestrer enslige mindreårige fra Afghanistan sin situasjon i overgangen til voksenlivet i Norge? For å få svar på forskningsspørsmålet har vi gjennomført 13 kvalitativt semistrukturerte intervjuer med afghanske menn mellom 18-25 år som kom til Norge som enslige mindreårige.
Resultater: Det er tre teoretiske perspektiver som ligger til grunn for analysen av datamaterialet: akkulturasjon, anerkjennelse og mestring. Formålet har vært å belyse informantenes førstepersonsbeskrivelser inn under disse mer abstrakte begrepene som vi mener er treffende for deres situasjon – dette kan fungere som en sammenfatning av deres egen oppfatning av sin situasjon. Formålet er ikke å vurdere hvor hensiktsmessige informantenes mestringsstrategier er, men å belyse og analysere deres opplevelse av egen situasjon. Studien viser at informantene befinner seg i en situasjon preget av kulturelle forskjeller og en kamp for anerkjennelse. Denne siste kan sees på som en mestringsstrategi og handler på ulike måter om å vinne selvrespekt gjennom relasjoner til andre og seg selv. Studien har identifisert ulike tendenser til å holde på avstand ulike deler av fortiden ved å undertrykke følelser og holde seg opptatt, men også hvordan informantene aktivt arbeider med seg selv, samt hvordan de arbeider for andre ved å for eksempel velge yrker som innebærer å hjelpe andre. De mestringsstrategiene studien har identifisert er følgende: undertrykke følelser og søke distraksjon, «overselvstendighet», omdanne fortiden fra å være en belastning til å bli en styrke, omdefinering av erfaringen med å bli diskriminert, rette fokus mot motivasjon for et bedre liv, være takknemlig og gripe mulighetene, vektlegging av det gode i situasjonen, arbeid med seg selv og hjelpe andre. Background: Unaccompanied refugee minors from Afghanistan come from a country with great challenges and flee in the hope of a better future. Many has traumatic experiences from the flight, as they have come across situations no children should have to experience. When they arrive in Norway, they are taken care of by the Norwegian welfare system, preparing them for the transition into adulthood in a foreign culture. Intuitively, one can imagine they have major challenges adapting to a life in Norway, as they come from a different cultural background and carry a heavy baggage before they start a new life on their own in Norway. Nevertheless, research shows that unaccompanied refugee minors from Afghanistan top the statistics on employment through school and / or work (Dalgard, 2016).
Research question and method: How do unaccompanied minors from Afghanistan understand and cope with their situation in the transition to adulthood in Norway? To answer this research question, we conducted 13 qualitatively semi-structured interviews with Afghan men aged 18-25 who came to Norway as unaccompanied minor asylum seekers.
Results: The analysis of the data material is based on three theoretical perspectives: acculturation, recognition and coping. The purpose of the study has been to categorize their first-person descriptions under these more abstract concepts we find suitable to describe their situation - as a summary of their own perception of their situation. The purpose is not to assess to what degree the coping strategies are working, but to illuminate and analyze their experience of their own situation. The study shows that the informants are in a situation characterized by cultural differences and a struggle for recognition. The latter can be seen as a coping strategy and is in various ways about gaining self-respect through relationships with others and oneself. The study has identified different tendencies to keep difficult parts of the past at a distance, by suppressing emotions and staying occupied. It has also found how they actively work to improve themselves, as well as how they work to improve other people's lives, for example by choosing professions that involve helping others. The coping strategies identified in the study are as following: suppressing emotions and seeking distraction, «over-independence», transforming the past from being a burden to becoming a strength, redefining the experience of being discriminated against, focusing on motivation for a better life, being grateful and seizing opportunities, emphasizing the good in the situation, work with yourself and help others.