En kvalitativ studie av utekontakters og miljøterapeuters samarbeider om forebygging av ungdomskriminalitet i Oslo
Abstract
Denne studien er en kvalitativ forskningstudie som går i dybden på å finne ut av hvordan ungdomsskolen og oppsøkende arbeid samarbeider for å forebygge kriminalitet blant ungdom i Oslo. For å finne ut av det ble det gjort kvalitative intervjuer med miljøterapeuter fra ungdomsskoler og utekontakter som jobber oppsøkende. I arbeidet med intervjuene ble det brukt tematisk analyse, som er en framgangsmåte for å identifisere og analysere temaer i intervjumaterialet. Empirien ses i lys av Urie Bronfenbrenners systemnivåer.
Gjennom analysen kom jeg frem til tre hovedfaktorer: «levekårsutfordringer», «tilgjengelighet, tilstedeværelse, synlighet» og «relasjonsbygging». Samarbeidet mellom miljøterapeutene på ungdomsskolene og utekontaktene er sentralt i forebyggingen av ungdomskriminalitet fordi majoriteten av ungdommene de møter på kommer fra familier med levekårsutfordringer som trangboddhet og lite tilgang til aktiviteter. For å få en kontakt med disse ungdommene og sette inn forebyggende tiltak som aktiviteter og grupper, er utekontakten avhengig av at miljøterapeutene inkluderer de i arbeidet på ungdomsskolen og gir de rom for å være med og gjøre skolefelt, slik at de kan være synlig tilstede på ungdomsskolen og være kjente ansikter der. Miljøterapeutene fungerer som samarbeidskoordinatorer da de har kontakt med mange parter av hjelpeapparatet rundt ungdommen, og siden utekontakt ikke er en lovpålagt tjeneste er de avhengige av å bli invitert inn. Ved å være synlige og tilgjengelig på ungdomsskolen blir utekontaktene kjente ansikt i nærmiljøet, noe som gjør at ungdommene kjenner de igjen fra skolen. Miljøterapeutene kan også komme med tips om ungdom som utekontaktene bør holde ekstra utkikk etter i nærmiljøet. Ved at utekontaktene får felte og ha aktiviteter sammen med miljøterapeutene på ungdomsskolen, får de også bygget relasjoner med ungdommene, relasjoner som de kan dra nytte av utenfor ungdomsskolen. Et tett og godt samarbeid fører til at ungdommene har trygge voksenpersoner som de stoler på ute i nærmiljøet og på ungdomsskolen. This study is a qualitative research study that goes in depths figuring out how junior high school and the outreach team cooperates to prevent crime among youth in Oslo. To figure out how this research study contains qualitative interviews with environmental therapists from school and the outreach team. For the interviews I have used a thematic analysis, this is an approach to identify and analyze themes in the interview material. The empirical evidence is seen in the light of Urie Bronfenbrenner’s system levels.
Through the analysis, I came across three main causes: “low income”, “accessibility, presence, visibility” and “building relationships”. The cooperation between the environmental therapists at junior high schools and the outreach team is a central factor to prevent youth crimes because the majority of the youth they meet comes from families with low income and challenges such as cramped living and little access to activities. To connect with this specific group of youths and to establish measures, such as activities and groups to prevents youth crime, the outreach team depends on the environmental therapist to includes them in their work at the school and to give them space to come along as well as to do outreach work at school. With this they would be visible to the youth and become recognizable faces. Hence, the environmental therapist functions as a collaboration cooperative between the different sections of the auxiliary device around the youths, and since the outreach team is not an obligated service by law, it is important that they`re invited in by the environmental therapists. By being visible and available at school, the youth becomes familiar with the outreach team and they’re more likely to create trust outside of school.
The environmental therapist knows what kind of youth to keep an eye out for in the local community. When the outreach team is included within the activities with the environmental therapist as well with the outreach work they do at school, it becomes easier to create a relation to the youth. The relations they form from being visible at school will help them in the work they do outside of school. A close and well-thought cooperative between the two sectors creates safe adults that the youth trusts in the local community and at junior high school.