Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJenssen, Dag
dc.contributor.authorMansour, Mannal
dc.date.accessioned2021-10-01T07:38:32Z
dc.date.available2021-10-01T07:38:32Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2786860
dc.description.abstractMasterstudien tar for seg minoritetskvinner som har kommet til Norge via familiegjenforening, og som har brutt ut av ekteskapet på grunn av vold. Når man har kommet på familiegjenforening må man vanligvis oppholde seg i Norge i minimum tre år før man får permanent oppholdstillatelse. For tilfeller hvor det foreligger mishandling i samlivet er det i utlendingsloven innført en unntaksbestemmelse til treårskravet. Dette gir voldsutsatte minoritetskvinner muligheten til å søke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, ved at de har forlatt partneren sin og dermed gitt avkall på sin gjeldende oppholdstillatelse. Minoritetskvinner i denne situasjonen vil da trenge hjelp med å iverksette søknadsprosessen. Kvinnene er i svært utsatt posisjon på søknadstidspunktet og under prosessen med behandling av søknaden. For å få kunnskap om denne prosessen er kvinnene avhengige av et hjelpeapparat. Krisesenteret blir dermed kvinnenes første steg for et selvstendig liv. Studien omhandler minoritetskvinnenes opplevelse med å ta steget ut i det ukjente, deres mestring av ekteskapsbruddet og søknadsprosessen, samt deres erfaringer med hjelpeapparatet. For å besvare forskningsspørsmålet er det gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer med minoritetskvinner som er i en slik prosess. Det er to teoretiske perspektiver som ligger til grunn for analysen av datamaterialet: mestring og anerkjennelse. Formålet har vært å belyse informantenes subjektive perspektiv inn under disse begrepene i deres situasjon. Formålet har vært å belyse og analysere kvinnenes egne opplevelser og erfaringer av egen situasjon i prosessen om å søke opphold på selvstendig grunnlag. Studien viser at informantene befinner seg i en sårbar situasjon preget av usikkerhet, og i en kamp for anerkjennelse. Det kan sees på som en mestringsstrategi og handler på ulike måter om å vinne likeverd gjennom relasjoner til andre og seg selv. Studien har identifisert hvordan informantene aktivt arbeider med seg selv i de ulike prosessene, samt hvordan de arbeider for å håndtere en belastende hverdag. De mestringsstrategiene studien har identifisert er følgende: søke selvstendighet og autonomi, å forstå situasjonen de befinner seg i, omdanne erfaringer fra fortiden fra å være en belastning til å bli en styrke, bearbeide selvfølelsen, omdefinere erfaringen med selvbearbeidelse, rette fokus mot motivasjon for et bedre liv, vektlegging av det gode i situasjonen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectMestringen_US
dc.subjectVolden_US
dc.subjectRelasjoneren_US
dc.subjectAnerkjennelseen_US
dc.subjectKrisesenteren_US
dc.subjectMinoritetskvinneren_US
dc.subjectNære relasjoneren_US
dc.titleMinoritetskvinners vei fra familiegjenforening til opphold på selvstendig grunnlagen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel