Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRøiseland, Asbjørn
dc.contributor.authorZvezdova, Paulina
dc.date.accessioned2021-09-16T11:45:17Z
dc.date.available2021-09-16T11:45:17Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2778626
dc.description.abstractNatt til 30. desember 2020 gikk det et stort kvikkleireskred i Ask i Gjerdrum som tok med seg flere boligenheter. Hele Norge fulgte med på den omfattende redningsaksjon som pågikk til 5. januar 2021. Mange ulike ressurser ble mobilisert og frivillige organisasjoner var raskt på stedet. Frivilliges bidrag har i mindre grad vært studert ved ekstreme hendelser. Med ut-gangspunkt i leirskredet i Gjerdrum, undersøker jeg i denne masteroppgaven følgende problemstilling: Hvordan fungerer frivillighet innen norsk beredskap ved en ekstrem hendel-se? Oppgaven ser nærmere på hvordan samspillet mellom frivillige og offentlige aktører utspiller seg under ekstreme forhold, og hva frivilliges bidrag og motivasjon for å delta i redningsarbeidet er. Studien tar utgangspunkt i tidligere forskning om frivillige i bered-skapsarbeid og teorien om samarbeid mellom autonome aktører. Det ble gjennomført et me-diesøk og forskningsintervjuer med frivillige som har vært involvert i redningsaksjonen i Gjerdrum. Oppgaven gir empirisk kunnskap om frivillighet ved en ekstrem hendelse. Studien viser at redningstjenesten og samvirkeprinsippet fungerer til tross for at hendelsen var ekstrem og uventet. Studien indikerer ulike momenter som er med på å fremme samvirke mellom frivil-lige og offentlige aktører. Frivilliges rolle ved en ekstrem hendelse avhenger av tilfanget av profesjonelle ressurser og hendelsens kompleksitet. I Gjerdrum dreide frivilliges innsats seg i stor grad om å støtte de profesjonelle aktørene og samfunnet. Selv om frivilliges bidrag ikke var avgjørende i denne redningsaksjonen, viser studien at frivillige er et viktig element i den norske redningstjenesten, som har mannskaper med god kompetanse og utstyr og som er tilpasningsdyktige og fleksible. Frivillige motiveres ut fra behov for å hjelpe andre samt å kunne lære og mestre. På kort varsel stilte enorme mengder med frivillige mannskaper den 30. desember og nettopp dette viser den enorme dugnaden som ligger i redningstjenesten. På slutten reflekter studien over forhold som kan effektivisere redningsaksjoner ved ekstreme hendelser, der større samvirke i ulike beredskapsfaser er et av dem.en_US
dc.description.abstractOn December 30th of 2020, a large quick clay landslide occurred in the municipality of Gjerdrum, Norway, taking several housing units with it. The rescue operation, which lasted until the 5th of January 2021, received nationwide attention. Many different resources were mobilized, and voluntary organizations were quick to be on the scene. Based on the landslide in Gjerdrum, this master's thesis will investigate the following research question: How does volunteering in Norwegian emergency management work in the case of an extreme event? The thesis takes a closer look at how the interaction between volunteers and public authori-ties takes place under extreme conditions, the volunteer workers’ motivation to participate in rescue work, and what their contribution is. The study is based on previous research on volunteers in emergency management and the theory of collaborative governance. Media search and research interviews were conducted with volunteers who have been involved in a rescue operation at Gjerdrum. The thesis provides empirical knowledge about volunteering in the case of an extreme event. The study shows that the rescue service and the principle of collaboration work (Norwegian: samvirkeprinsippet), despite the incident being extreme and unexpected. The study indicates various factors that help promote collaboration between volunteers and public authorities. The role of volunteers in an extreme event depends on the availability of professional re-sources, and the complexity of the event. At Gjerdrum, volunteer efforts largely revolved around supporting the authorities, and society. Although voluntary work was not decisive in this rescue operation, the study shows that volunteers are an important element in the Nor-wegian rescue service, which has crews with good competence and equipment, and who are adaptable and flexible. Volunteers are motivated by the need to help others, gaining learning experience, and mastering skills. At short notice, huge numbers of volunteer crews showed up on December 30th, illustrating the enormous desire to contribute that lies in the rescue service. Finally, the study reflects on conditions that can streamline rescue operations in extreme events, including greater collaboration in the various phases of emergency man-agement.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectNorsk redningstjenesteen_US
dc.subjectBeredskapen_US
dc.subjectEkstrem hendelseen_US
dc.subjectFrivilligheten_US
dc.subjectSamvirkeen_US
dc.titleEkstrem frivillighet. En casestudie av frivillighet ved en ekstrem hendelse.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel