«Alvorlig sykt barn» - en studie av samarbeidsprosessen rundt digitalisering av livshendelsen
Abstract
Digitalisering har ført til forandring fra den tradisjonelle samarbeidsmodellen i offentlige
sektor, til en mer moderne og enklere samarbeidsprosess. Regjeringens digitaliseringsstrategi
(2019-2025) har bidratt til å gjøre hverdagen til hver enkel bruker lettere ved å samarbeide på
tvers av sektorer. Regjeringens digitaliseringsstrategi tar for seg syv forskjellige livshendelser,
men i denne oppgaven skal vi rette fokus på livshendelsen «alvorlig sykt barn». Brukere i
denne livshendelsen har store utfordringer i hverdagen, der de ikke kan tilpasse seg samfunnet
på lik linje som de andre. Denne strategiplanen skal være til hjelp for brukerne og deres
pårørende samtidig som det forenkler arbeidet til de offentlige aktørene, ved hjelp av digitale
verktøy. Sammen med ny teknologi og ny tenkning kommer det nye systemer som tas i bruk.
Utviklingen av velferdssystemet fører til forandringer, nye produkter og tjenester eller
produksjonsprosesser.
Samarbeidsprosessen rundt livshendelsen «alvorlig sykt barn» består av aktører med ulike
størrelser, kompetanse, ressurser og innflytelse. Dette medfører at aktørene i dette
samarbeidet har ulike interesser og strategi som kan hemme prosessen dersom det ikke
foreligger riktig makt og ressursfordeling tidlig i prosessen. I følge Ansell og Gash (2008) sin
samarbeidsmodell er det viktig med likevekt i ressurs- og maktfordeling for å kunne få til et
vellykket samarbeid mellom deltakerne. Samarbeidsmodellen tar for seg også tillit som en
utfordring i oppstartsbetingelsen, samtidig som insentiv til å delta er avgjørende for å kunne
fremheve budskapet. Tidligere erfaringer er med på å påvirke tillit og styrker deltakelse i
samarbeidet. Samarbeidsmodellen er en visuell fremstilling av vårt sentrale funn på disse
områdene.
I studiet vårt finner vi et klart skille i ressurser- og makt mellom de forskjellige aktørene i
samarbeidet, men dette påvirker samarbeidet i liten grad. Informantene forteller at
samarbeidet ikke blir påvirket av ulik innflytelse, kompetanse og størrelse. Våre funn tyder på
at aktørene, til tross for skjev ressurs- og maktfordeling, kommer godt overens. Funnene
indikerer også at tillit, gjensidig avhengighet, felles mål og autonomi er hovedfaktorer i
samarbeidet.