| dc.description.abstract | Denne studien undersøker dynamikken i to fusjonsprosesser i høyere utdanning. Fokuset er rettet mot hva som drev prosessene fremover og hva som bestemte utfallet. Problemstillingen er; hvilke problemer og løsninger var sentrale for aktørene og hvordan påvirket disse debatten og utfallet? Det teoretiske rammeverket er basert på instrumentell og institusjonell teori, med det hierarkiske-, forhandlings- og myteperspektivet. En kvalitativ flercasestudie ble benyttet for å undersøke fusjonsprosessene som ledet til etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og NTNU. Her inngikk seks læresteder med varierende forventninger og forutsetninger. Datamaterialet omfatter dokumenter fra Kunnskapsdepartementet og de seks respektive lærestedene. Basert på en kvalitativ innholdsanalyse ble det funnet sterke innslag av hierarkisk styring i prosessene. Initiativet til fusjonene var et ønsket og planlagt forsøk fra politisk- og administrativ side, og det ble lagt sterke føringer for definering av problemer og løsninger, i tråd med det hierarkiske perspektivet. Lærestedene utvidet debatten til også å gjelde finansieringssystemet, regionale hensyn, organisasjonsmodell, universitetsstatus og usikkerheten rundt SAKS-prosessen. Lærestedenes maktposisjoner påvirket også beslutningsprosessen og hvilke løsninger som fikk gjennomslag, i tråd med forhandlingsperspektivet. HSN-fusjonen bestod av to likeverdige læresteder og prosessen fremsto mer samordnet og forutsigbar enn NTNU-fusjonen. Ved NTNU-fusjonen ble dynamikken og beslutningsprosessen påvirket av at det inngikk tre høgskoler og ett mektig universitet. Myteperspektivet supplerer forståelsen av prosessene. Fusjonene kan også forstås som en implementering av myter, hvor fusjonerte institusjoner er styrt av et ønske om å framstå som mer attraktive i sine omgivelser. Debatten rundt universitetsstatus har en sterk symbolsk imageeffekt og universitetsstatus som gir lærestedene legitimitet. | en_US |
