Myndighetenes bruk av styringsvirkemidler for å fremme likelønn mellom kvinner og menn i arbeidslivet - En gjennomgang av NATO-rammeverket basert på tema om inntektsgapet

Abstract

Inntektsgapet blant kvinner og menn i det norske arbeidslivet, er et tema som har fått økt oppmerksomhet både i media, politikken og offentligheten. Myndighetenes bruk av styringsvirkemidler for å løse dette dette problemet, som både anses som et offentlig problem og samfunnsproblem, utgjør studiens tema. Målet er å tette lønnsgapet blant kvinner og menn i det norske arbeidslivet. Offentlige dokumenter og offentlige utredninger utredet av regjeringen, og ekspertledete utredninger kan danne grunnlaget for videre politikkutvikling, og utgjør dermed en viktig rolle når det kommer til utvikling av norsk likestillingspolitikk. Virkemidlene foreslått og anbefalt i disse dokumentene, kan derfor bidra med å iverksette offentlig politikk, og bidra med å utjevne lønnsforskjeller blant kjønn.

Likelønn og likemuligheter er tema som har fått mye oppmerksomhet siste tre ti-årene. Men til tross for det så har endringen i likelønnsordningen gått tregere for seg enn forventet. I denne oppgaven har tema blitt sett på fra en politisk perspektiv. Forskning innen feltet om politisk styringsvirkemidler er meget omfattende og det finnes ulike styringsregimer som kan benyttes for å sette politikken ute i offentligheten. I denne studien, har jeg valgt å støtte meg til Hood (1983) sitt NATO-rammeverket som ble videreutviklet av Hood og Margetts (2007). NATO-rammeverket består av fire styringsverktøy, som myndigheten kan benytte seg av for å møte offentlige problemer. På bakgrunn av dette, formulerte jeg følgende problemstillinger:

Hvilke styringsvirkemidler foreslås i offentlige utredninger og dokumenter for å bekjempe inntektsgapet blant kvinner og menn i det norske arbeidslivet? og Hvordan balanserer de mellom harde og myke virkemidler?

Med utgangspunkt i et dokumentstudiet valgte jeg fem offentlige dokumenter og utredninger, som utgjorde en stortingsmelding, en handlingsplan og tre offentlige utredninger. Virkemidlene foreslått i disse dokumentene ble belyst ved hjelp av NATO-rammeverket, hvor ulike tiltak og anbefalinger fra de ulike dokumentene ble plassert under de fire forskjellige ressursene. Deretter valgte jeg å kartlegge og kategoriserer disse virkemidlene basert hvor harde eller myke disse virkemidlene er.

Oppgavens funn viser at virkemidlene ble ikke begrenset til et bestemt type virkemiddel, men heller en blanding av harde og myke virkemidler.