Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchild, Peter
dc.contributor.authorThorstensen, Synne Sophie Fagerhol
dc.date.accessioned2021-09-02T12:14:19Z
dc.date.available2021-09-02T12:14:19Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2772571
dc.description.abstractMasteroppgaven omhandler ventilasjon i leilighetsbygg. Forskjellige ventilasjonsutforminger har ulike styrker og svakheter. Faktorer som investeringskostnad, driftskostnad, energieffektivitet, driftssikkerhet, luktproblematikk, støy, plassbehov og individuell regulering kan variere mellom ulike løsninger. Med utgangspunkt i en casebygning, som antas representativ for leilighetsbygg som bygges i Osloområdet i dag, har masteroppgaven til hensikt å undersøke hvilken ventilasjonsutforming og løsning for kjøkkenavtrekk som bør velges. Løsningene vurderes med hensyn til teknisk kvalitet, energieffektivitet og levetidskostnad. For å kartlegge hvilke egenskaper som vektlegges, og hvilke løsninger som typisk velges i leilighetsbygg, gjennomføres intervjuer med representanter for boligutviklere, boligbyggelag, rådgivere, entreprenører og aggregatleverandører. Videre brukes simuleringsverktøyet IDA ICE til å estimere virkelig energibehov for ulike ventilasjonsutforminger. Avslutningsvis benyttes nåverdimetoden for å vurdere lønnsomheten av ulike ventilasjonsløsninger. Intervjuer med ulike aktører i bransjen viser at det ikke er én ventilasjonsløsning som anses klart bedre enn alle andre. Videre viser intervjuene at hvilke egenskaper som prioriteres ved valg av ventilasjonsløsning varierer mellom boligutviklere og boligbyggelag. I leilighetsbygg som bygges i Osloområdet er den vanligste løsningen en sentral løsning, hvor kjøkkenavtrekk føres via aggregat for varmegjenvinning. Argumenter som driftssikkerhet og kostnadseffektivitet trekkes frem for valg av denne løsningen. I andre deler av landet er desentrale løsninger utbredt. For desentrale anlegg er den vanligste utformingen at kjøkkenavtrekk føres via aggregat, men utenom gjenvinner. Argumenter som mulighet for individuell regulering, mindre luktproblematikk og reduserte sjaktarealer trekkes frem for valg av denne løsningen. Estimering av virkelig energiforbruk for ulike løsninger viser at forsering av kjøkken og bad utgjør en mindre andel av bygningens elektrisitetsforbruk til oppvarming og ventilasjon. Tilsvarende viser estimert energiforbruk at gjenvinning av kjøkkenavtrekk vil utgjøre en relativt liten reduksjon av behovet når det sammenlignes med bygningens totale elektrisitetsbehov til oppvarming og ventilasjon. Av løsningene undersøkt i oppgaven er det en desentral utforming med resirkulerende kjøkkenhetter som vil medføre det laveste energibehovet. Økningen av energiforbruket ved valg av andre utforminger er dog relativt liten når det sammenlignes med det totale energibehovet. Analyser av økonomi viser at hvis det kun tas hensyn til investeringskostnad er det en sentral løsning med resirkulerende kjøkkenhetter som er rimeligst. Dersom både kostnad for sjakter og investering hensyntas, er det en desentral løsning med resirkulerende kjøkkenhetter som er rimeligst. Den mest lønnsomme løsningen vil være en sentral løsning hvor kjøkkenavtrekk føres via aggregat for varmegjenvinning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.relation.ispartofseriesMAEN;2021
dc.titleEnergieffektivitet og levetidskostnad for alternative ventilasjonssystemer i boligblokk: Med fokus på forsering på bad og kjøkken.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel