Formidling av kunst og natur: En kritisk diskursanalyse av kunstutstillingen Sensing Nature from Within på Moderna Museet i Malmø

Abstract

De senere årene har flere kunstmuseer og kunstinstitusjoner laget temautstillinger som tar utgangspunkt i klimaendringer, økologiske perspektiver og naturforståelse. Noen av disse institusjonene har gitt uttrykk for å ha en samfunnsopplysende hensikt. Med utgangspunkt i en potensiell spenning mellom et kunstmuseum som en samfunnsopplysende institusjon, og de konvensjonene som historisk sett har inngått i kunstmuseers formidling, har jeg foretatt en kritisk diskursanalyse av kunstutstillingen Sensing Nature from Within på Moderna Museet i Malmø. Med denne utstillingen har Moderna Museet gitt uttrykk for et ønske om aktivt å bidra til viktige refleksjoner som angår menneskers forhold til naturen. Gjennom å analysere utstillingen i lys av konvensjoner som har kjennetegnet eldre og nyere praksiser i kunstmuseer, drøfter jeg hva utstillingen kan fortelle om potensielle utfordringer og muligheter for kunstmuseer som med en samfunnsopplysende hensikt lager temautstillinger om natursyn og økologi. Jeg bruker blant annet teori av museumspedagog Eilean Hooper-Greenhill, kunsthistoriker Dorothea von Hantelmann og sosiolog Dag Solhjell. Denne oppgaven trekker også på kultur- og vitenskapsteoretiker Donna Haraways perspektiv på kunnskapsproduksjon som en form for historiefortelling, og viktigheten av å skape nye fortellinger som kan gi mennesker nye måter å tenke på og forholde seg til sine omgivelser på. Denne oppgaven konkluderer med at Moderna Museet velger et utstillingsformat og et mulig verdigrunnlag som kan gjøre det utfordrende for et kunstmuseum å skape utadrettede og samfunnsrelevante utstillinger som favner et bredt publikum. Oppgaven påpeker nødvendigheten av å være oppmerksom på publikums ulike behov, og at ikke alle besøkende nødvendigvis besitter den samme kunnskapen. Framfor å tildele kunsten i oppgave å alene formidle økologiske innsikter, kan det være hensiktsmessig å tydeliggjøre potensielle økologiske eller filosofiske premisser en utstilling bygger på. Dette kan skape et rammeverk som styrker publikums møte med kunsten og medvirker til kunnskapsproduksjon.

Historically the art museum has been a place for silent contemplation, where art works function as objects isolated from external contexts. Art museums have also been criticized for conducting a public practice that fails to engage a broader audience. This thesis has been written from an interest in the potential tensions that may arise when an art museum creates an exhibition about nature and ecology with the intention of creating new knowledge or ways of thinking. I have conducted a critical discourse analysis of the exhibition Sensing Nature from Within at Moderna Museet in Malmö. With this exhibition the museum expresses a wish to actively contribute to important reflections regarding our relationship to the living earth and challenge binary divisions. In light of older and newer museum conventions I have conducted an analysis to discuss the potential challenges and possibilities that may arise when an art museum creates an exhibition with the intention of contributing to new insights regarding nature and ecological thinking. The thesis builds on a theoretical framework offered by, among others, professor of museum studies Eilean Hooper-Greenhill, art historian Dorothea von Hantelmann and sociologist Dag Solhjell. I have also applied cultural theorist Donna Haraway’s perspectives on knowledge production as a form of storytelling and the importance of creating new stories that may offer human beings new frames of reference and ways of living with other species. The analysis suggests that Moderna Museet chooses an exhibition format, and possibly a specific stance on art affected by certain values that may make it difficult for an art museum to create visitor-centred and accessible art exhibitions. Based on the findings I argue that it is necessary to be conscious of the potential needs of a diverse audience, whose prior knowledge of ecological ways of thinking may vary. Rather than relying on the art works themselves to convey the ecological premises of the exhibition, it may be necessary for an art museum to actively engage in communicating reference points that can enhance the visitor’s art experience and as such contribute to new ways of thinking.