| dc.description.abstract | Avhandlingen undersøker likheter og forskjeller mellom skjematiske tegneprosesser i forestillingstegning sammenlignet med observasjonstegning. Avhandlingen bygger på kunnskap og undersøkelsesmetoder både fra den kunstpedagogiske, og den utviklingspsykologiske forskningstradisjon.
Fem voksne informanter gjennomførte tre tegneoppgaver, først uten referanse, deretter med fotoreferanse. De ferdigstilte tegningene, tegneprosessene, og informantenes følelser og refleksjoner rundt tegneprosessene er analysert. Observasjonene gjort gjennom analysen, stemmer i stor grad overens med eksisterende forskning.
Det samme tegneskjemarepertoaret anvendes under forestillingstegning og observasjonstegning, men det brukes ulikt. Uten referanse, konstrueres tegneobjektet, skjemaet er et startpunkt, som må bearbeides. Ved observasjonstegning, er skjemaets rolle å informere om hvilken informasjon en skal se etter i observasjonsobjektet.
Informantene tegnet i gjennomsnitt mellom dobbelt og trippelt så stort ved observasjonstegning enn ved forestillingstegning, og brukte omtrent 30% prosent lengre tid. Observasjonstegningene er mer detaljerte og realistiske enn forestillingstegningene. Jo mer avansert en informant tegnet et organisk objekt uten referanse, jo mer korrekt ble observasjonstegningen av det samme objektet. Den samme tendensen ble ikke observert ved geometriske avbildningsobjekt.
Læring fra ulike kontekster, er kreativt og spontant kombinert, spesielt ved forestillingstegning. Tegneskjema og metoder for andre objekter enn avbildningsobjektet er blitt anvendt, både bevisst og ubevisst, spesielt for avbildningsobjekter informanten har mindre erfaring med å tegne.
Fremgangsmåten ved forestillingstegning, begynte ofte med enkle grunnformer, og gikk gradvis over til et finere detaljnivå. Det ble flere ganger tegnet to utkast, og tegneprosessene var preget av større justeringer. Under observasjonstegning, derimot, var fremgangsmåten mindre forutsigbar, informantene har beveget seg fra det ene området av tegningen til det neste, med et likt detaljnivå gjennom hele tegneprosessen. Med referanse er det ikke blitt tegnet flere utkast, og kun små justeringer blir gjort, avslutningsvis. Likevel kan det tydes noen fellestrekk mellom rekkefølgen informantene har brukt ved forestillingstegning og observasjonstegning. Forskjellen mellom fremgangsmåtene er tydeligst ved geometriske tegneobjekt.
Forestilingstegning ble regnet som mer krevende, spesielt med avbildningsobjekter en har mindre erfaring i å tegne. Flere informanter beskriver det å ha stått fast under forestillingstegning, uten å vite hvordan de skulle videreutvikle tegningen. Ved observasjonstegning, har ikke informantene opplevd å stå fast, og har tegnet større, mer avanserte tegninger, og brukt mer tid.
Tegneskjema står sentralt i utviklingen av tegneferdigheter. En dypere forståelse av skjematiske tegneprosesser kan bidra til at lærere kan tar mer informerte og reflekterte valg ved utformingen av tegneundervisning. Avhandlingen kan ligge til grunn for fagdidaktiske refleksjoner, spesifikt rundt bruk av visuell referanse i tegneundervisning | en_US |
