Strikkedesigneren i møte med ny teknologi: En reise gjennom begrensninger og muligheter i programvaren SDS-ONE® Apex4

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler strikkedesigneren i møte med ny teknologi og hvilke begrensninger og muligheter som oppstår i en design- og produktutviklingsprosess. Oppgaven tar opp spørsmål som kunnskapstilegnelse, kunnskapsutvikling og deling av kunnskap relatert til en mote- og klesindustri i forandring. Konteksten for oppgaven er norsk strikkeindustri som står i en digitaliseringsprosess med tanke på hvordan klær blir designet og produsert. I dette skiftet er jeg er opptatt av å beholde min identitet som kreativ strikkedesigner, men allikevel forstå og bruke nye digitale verktøy.

I masteroppgaven undersøker jeg hvordan innarbeidelse av ny kunnskap også utvikler ny kunnskap gjennom min praktiske prosess. Videre, hvordan mine ferdigheter blir påvirket i møte med et nytt digitalt verktøy, SDS-ONE Apex 4 fra Shima Seiki. Sentralt for hvordan jeg tilnærmer meg prosjektet og programvaren har vært «digitaliseringen» av hånden, men også strikkedesignernes behov for kontroll over håndverksprosessen.

Oppgaven er strukturert etter praktiskledet forskningsdesign hvor det empiriske materialet har blitt samlet gjennom dokumentasjon av min egen praktiske prosess som leder studiens retning. I min praktiske prosess har jeg anvendt Research by design som metode. Gjennom mitt vitenskapelige ståsted, hermeneutikk, ser jeg på hvordan min egen hermeneutiske spiral har utviklet seg. I møte med enkeltdeler av programvaren har det oppstått delforståelser, og delforståelsene har virket tilbake på min førforståelse, slik at en ny helhetsforståelse har oppstått. Denne prosessen har fulgt meg gjennom hele mitt praktiske arbeid. Mine oppdagelser har i hovedsak blitt knyttet til begreper av David Pye og Peter Dormer.

Studiet har vist hvordan jeg strikkedesigner kan bruke programvaren i sin helhet i mitt arbeid. Å koble seg på den delen av programvaren som også retter seg mot programmering og som i større grad knytter meg til selve håndverket har bidratt til de fleste gjennombrudd i praksisen. Det har også gitt meg muligheten til å kjenne på flyt, kontroll og kreativitet i mitt arbeid som strikkedesigner.

This master thesis concerns the knitting designer in meeting with new technology, regarding the limitations and opportunities that arise in design and product development processes. The thesis addresses issues such as knowledge acquisition, knowledge development and sharing of knowledge related to a changing fashion and clothing industry. The context for the thesis is the Norwegian knitting industry, which is in a digitization process with regard to how clothes are designed and produced. In this transitional phase, I am concerned with retaining my identity as a creative knitting designer, yet understanding and using new digital tools.

In the master's thesis, I investigate how the incorporation of new knowledge also develops new knowledge through my practical process. Furthermore, I look into how my skills are affected in the face of a new digital tool, SDS-ONE Apex 4 from Shima Seiki. The "digitization" of the hand has been the core of my approach to the project and the software, but also the knitting designers' need for control over the crafting process.

The thesis is structured according to practical research, where the empirical material has been collected through documentation of my own practical process. This made the foundation and direction for the study. In my practical process, I have used Research by design as a method. Through my scientific point of view, I look at how my own hermeneutic spiral has evolved. In meeting with individual parts of the software, partial understandings have arisen, and the partial understandings have had an effect on my pre-understanding, so that a new holistic understanding has arisen. This process has followed me throughout my practical work. My discoveries have mainly been linked to concepts by David Pye and Peter Dormer.

The study has shown how I as a knitting designer can use the software in its entirety in my work. Connecting to the part of the software that also focuses on programming and to a greater extent connects me to the craft itself, has contributed to most breakthroughs in this practice. It has also given me the opportunity to experience flow, control and creativity in my work as a knitting designer.