Solariebruk i den norske befolkningen: En kvanitativ studie

Abstract

Norge er det landet i Europa med høyest forekomst av føflekkreft. Eksponering av UV-stråler fra solarium er klassifisert som kreftfremkallende av verdens helseorganisasjon, og er ansett som et folkehelseproblem. Økt kunnskap om hvem solariebrukere er og hvilke forhold som samvarierer med solariebruk vil være av nytte for fremtidig forebyggende arbeid. Hensikten med masterstudien var å frambringe slik kunnskap om den norske befolkningen. Refleksjonsoppgavens hensikt var å gjennom litteraturstudie undersøke venners og andre sosiale faktorers betydning for solariebruk.

Masteroppgavens artikkel er bl.a basert på helsefremmende og empowerment teori. Studien er forankret i kvantitativ metode, med bruk av tverrsnittstudie som design. Dataene ble analysert ved blant annet bruk av multippel regresjonsanalyse. I refleksjonsoppgaven var litteraturstudie den metodiske tilnærmingen.

Spørreskjema ble besvart av 1004 individer. Alle ble inkludert i analysene der solariebruk ja/nei ble benyttet som uavhengig variabel. For studien mht. storforbruk av solarium eller ikke ble et mindre underutvalg benyttet. Modellene som best forklarte om respondentene har brukt solarium eller ikke, forklarte 18,5% av variasjonen i den avhengige variabelen. Mens modellen som best forklarte om en i stor (storforbrukere) eller i lite grad benytter solarium, forklarte 12,6% av variasjonen i de avhengige variablene. Refleksjonsoppgaven belyste flere ulike sosiale og psykiske faktorer som bl.a kan forklare venners innflytelse på eget solariebruk.

Et fokus på hva som har betydning for solarium brukere kan være viktig for å målrette det forebyggende arbeid mot reduksjonen av solarium bruk