| dc.description.abstract | I denne mastergradsavhandlingen retter jeg fokuset på studenters medvirkning i frem¬tidige studentboliger. Mangel på studentboliger har lenge vært et aktuelt og omdiskutert tema, og i dag kan studentsamskipnaden kun huse 14,7% av dagens studenter. Jeg undersøker hvorvidt SiO inkluderer studentene som brukere i medvirkningsprosessen når nye student¬boliger skal bli bygget. For å reelt kunne bidra og ta del i medvirkning antar jeg at det er en fordel med kompetanse innenfor visuell kommunikasjon for å kunne forstå hva som blir diskutert når visuelle presentasjoner og tegninger drøftes i planleggingsprosesser. Problemstillingen for masteroppgaven er som følger: I hvilken grad får studenter delta i medvirkningsprosessene når nye studentboliger planlegges, og hvordan kan kunnskap innen visuell kommunikasjon bidra til mer reel-medvirkning?
Med kritisk realisme som vitenskapelig ståsted ønsker jeg å belyse valgt problemområde. Gjennom en casestudie av Brenneriveien 11 undersøker jeg hvordan Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) legger til rette for brukermedvirkning for studentene i planleggings-prosessen av nye studentboliger. Jeg gjør en analyse av relevante saksdokumenter og gjenn-omfører et intervju med en «nøkkelperson» fra SiO Eiendom utvikling. Ved hjelp av Arnstein sin medvirkningsstige og tidligere forskning drøfter jeg hvilken grad studentenes medvirkning blir ivaretatt og anvendt. Senere i drøftingen anvender jeg kritisk realisme for å undersøker underliggende faktorer som kan ha påvirkning på studentenes medvirkning.
Det som frem¬kommer gjennom min undersøkelse er at studentenes stemme blir lite repres-entert og hørt i saksdokumentene. Deres innspill og ønsker blir nedprioritert i saksgangens mange diskusjoner. Gjennom intervjuet kom det derimot frem at studentene egentlig blir mer inkludert i prosessen enn hva som blir dokumentert i saksdokumentene og referatene fra styre¬møtene. SiO har valgt å ha et hovedstyre som er deltagende gjennom hele planleggingen av de nye studentboligene. Studentene i styret her høy grad av makt der de både er flertall i styret og har dobbeltstemme. Derimot er det kun satt opp møter 8 ganger i året, der de skal gjennom 8-13 punkter (boligprosjektet er kun et) som gir studentene lite tid til å sette seg inn i byggeprosjektene. Studentene i styret er valgt på bakgrunn av sitt engasjement for SiO og jeg vil derfor anta at det er lite sannsynlighet for at de har noen bakgrunn eller erfaring med visuell kommunikasjon. Uten kunnskap om visuell kommunikasjon og tid til å sette seg inn i prosjektet kan det være vanskelig å ta del i en reell-medvirkning. Det er derfor nærliggende å anta at studentene medvirkning i styret blir påvirket av de underliggende strukturene som kan relateres til profesjon, kunnskap og ressurser. Intervjuobjektet forteller at SiO anvender flere varierte metoder for å innhente informasjon fra studentene som dybdeintervju, workshops, gjennom SiO sine mange boligsøknader og undersøkelser, men det er vanskelig å finne dokumentasjon på det. Derfor kan det være vanskelig å måle grad av medvirkning. Prosjektets tematikk blir belyst gjennom en utstilling der jeg tar inspirasjon fra infografikk og kompetans-e¬målet «Kjenne til dei ulike fasane av ein planprosess for bygg og ein designprosess og ta i bruk dette i eige arbeid» (Utdanningsdirektoratet, 2016). Hensikten med prosjektet er å undersøke studentenes medvirkning i fremtidige boliger og vise til eksempel på faget kunst og håndverk verdi for å fremme reell-medvirkning. | en_US |
