På lag med naturen: Utforskning av ubearbeidede naturmaterialer i installasjon

Abstract

I denne masteravhandlingen tar jeg for meg praktisk og kunstnerisk virksomhet med ubearbeidede naturmaterialer i installasjon, for å undersøke om og hvordan dette kan settes inn i et fagdidaktisk perspektiv. Min utforskning er et bidrag til forsterket fokus på bærekraftig undervisning i Kunst og håndverksfaget, for å sette faget inn i en større økologisk kontekst og vise prosjektets muligheter for flerfaglighet og dybdelæring i forhold til bærekraftig utvikling. Klodens klimaproblematikk og vår utnyttelse av naturen er bakteppe for undersøkelsen. Jeg har drevet praktisk-estetisk utforskning med utgangspunkt i problemstilling med underspørsmål: Kan utforskning av ubearbeidede naturmaterialer i installasjon skape sanseopplevelser til refleksjon over vårt forhold til naturen? Hvordan kan det det? Kan dette være et bidrag til et mer helhetlig økologisk syn i undervisning i Kunst og håndverk? Hvordan kan det det? Jeg har gjennom den praktisk-estetiske utforskningen arbeidet med naturmaterialene løvblader, stein og greiner, og kombinasjoner av disse, i installasjon. Min metodiske tilnærming er hermeneutisk og fenomenologisk, og jeg har fortolket prosessen og sanseerfaringene mine som deler av en helhetlig opplevelse. Slik har jeg kommet frem til nye nivåer av forståelse for betydningen av disse delene. Jeg har ut fra forskningsstrategien Refleksiv metodologi drøftet min egenkonstruerte empiri opp mot utvalgte deler av tre teorier: John Deweys (2008) teori tar for seg sammensetningen av en estetisk erfaring. Gernot Böhme (2001) tar for seg nødvendigheten av en økologisk naturestetikk for å oppdage vårt naturlige selv. Per Bjørn Foros (2015) og Arne Johan Vetlesen (2015) ser behovet for et samfunnsetisk dannelsesprosjekt gjennom blant annet økologisk dannelse. Økologisk og bærekraftig tenkning og økologisk dannelse gjennom estetisk erfaring er dermed rammer for avhandlingen. Teoriene har gitt meg en dypere forståelse av hvilken betydning estetisk erfaring med naturen kan ha for våre verdivalg i livet på kloden. I avhandlingens avslutning reflekterer jeg over at et møte mellom natur og kultur i installasjon kan skape sanseopplevelser til refleksjon over vårt forhold til naturen, gjennom bevegelse og kroppslige erfaringer med materialene. Tidsaspektet er likevel avgjørende for å kunne reflektere på et dypere plan. Hvis det åpnes opp for og settes av tid til slike kunstneriske prosjekter i undervisning kan sanseopplevelsene og samtalene rundt dem gi elever evne til å se sammenhenger og tenke nytt om vårt forhold til og samspill med naturen. Vi lever i en tid da det er behov for slike nye tanker og perspektiver, og denne typen arbeid kan gjennom refleksjon over større sammenhenger bidra til et mer helhetlig økologisk syn i undervisning i Kunst og håndverk.

In this master´s thesis I am looking at practical and artistic practice with unprocessed nature materials to investigate if and how this can be put in a perspective of teaching methodology. My exploration is a contribution to a strengthened focus on sustainable education in Arts and handcrafts, to put the subject in a greater ecological context and show the project`s possibilities for multidisciplinarity and depth learing according to sustainable development. The planets climate problems and our exploitation of nature is my viewpoint. I have performed practical and aesthetical exploration based on these problem definitions: Can exploration of unprocessed nature materials in installation create sensuous experiences to reflecte on our relationship with nature? In what way? Can this be a contribution to a more integral ecological view in teaching Art and handcrafts? In what way? Through my practical and aesthetical exploration I have worked with the nature materials leaves, rocks and branches, and combinations of these, in installation. My methodical position is hermeneutical and phenomenological, and I have interpreted my process and my sensuous experiences as parts of an integral experience. In this way I have reached new levels of understanding the meaning of these parts. Through the research strategy Reflexive methodology I have discussed my own built empiric material against selected parts of three theories: John Dewey (2008) discusses the composition of an aesthetic experience. Gernot Böhme (2001) discusses the necessity of an ecological nature aesthetics to discover our natural selves. Per Bjørn Foros (2015) and Arne Johan Vetlesen (2015) see the need for a socially ethical, educational project through ecological education amongst others. Ecological and sustainable thinking and ecological education through aesthetic experience is in this way the framework for this thesis. The theories have given me a deeper understanding of which meaning an aesthetic experience with nature can have for our value choices in life on this planet. In the ending of this thesis I reflect on that a meeting between nature and culture in installation work can create senuous experiences to reflect on our relationship with nature, through motion and bodily experience with the materials. I find that the aspect of time still is crucial for reflection on a deeper level. Opening up for and giving time for such artistic projects in education, can through sensuous experiences and the conversations around these, give students the ability to see connections and new thoughts on our relationship to and interaction with nature. We live in a time where such thoughts and perspectives are needed, and this type of work can through reflections on the greater connections contribute to a more integral ecological view in Arts and handcrafts education.