| dc.description.abstract | I verden i dag er det mange mennesker på flukt, og en god andel av dem lever et midlertidig liv i flyktningleirer. Folk som ikke lever innen flyktningleirenes murer, kan komme inn med den hensikt å hjelpe menneskene som bor der, blant annet gjennom praktisk kunstutøvelse. Denne oppgaven studerer klovnegruppen The Flying Seagull Project sine dramapedagogiske metoder i møtet med målgruppen barn og ungdom i flyktningleirer i Hellas.
Studien er inspirert av en sterk personlig interesse i arbeidet. Jeg deltok selv som utøver og er dermed forsker i egen praksis. Det vil si at det i utgangspunktet er en bias i prosjektet som jeg ikke kommer unna, men som mange forskere som arbeider med anvendt drama må forholde seg til, noe jeg vil adressere nærmere i metodekapittelet. Samtidig tar oppgaven inn over seg kritikk mot kunstnerisk aktivitet i flyktningleirer og behandler denne i analysekapittelet.
Oppgavens målsetning er å undersøke de dramapedagogiske metodene som The Flying Seagull Project bruker, og hvordan de påvirkes av å arbeide i en flyktningleir som kontekst.
Målet til The Flying Seagull Project kan høres enkelt ut; det er å spre latter og glede. Men latter og glede er ikke selvfølgeligheter alle steder. Oppgavens mål er å belyse en arbeidsmetode, dens positive og negative egenskaper, for å bevisstgjøre fremtidige dramapedagoger og klovner som skal jobbe i flyktningleirer. Teksten søker også å nå ut til dramapedagoger og lærere som jobber med vanskeligstilte barn, og kan være relevant for folk som praktiserer anvendt teater.
Oppgaven ser på klovning, musiske og teatralske aspekter, motivasjon og traumebakgrunn. Det trekkes enkelte paralleller til sykehusklovning og andre terapimetoder for barn i traume- eller sykdomssituasjoner, selv om terapi ikke er hovedfokuset for FSP.
Oppgaven er motivert av en BBC-video om The Flying Seagull Project, som var filmet i en flyktningleir i Hellas. Videoen vokste raskt på sosiale medier, og ble delt verden over. Min deltagelse på The Flying Seagull Project sin workshop i London, i et gammelt varehus omgjort til sirkus, utgjorde mitt første feltarbeid, og der møtte jeg en stor andel av informantene mine, som består av kunstutøvere av ulik art med en lidenskap for humanitært arbeid. Min andre datainnsamlingsarena var i flyktningleirer i Hellas, omreisende med en klovnetropp på fem, der vi levde og jobbet sammen i oktober 2017. Jeg har hatt løpende kontakt med klovnene i ettertid.
Å sette lys på hvordan praktiskestetisk arbeid fungerer i kontekster med marginaliserte barn og ungdom som har vært på flukt, fremstår som relevant i en tid hvor ikke alle har mulighet til lek, underholdning og latter der de er. | en_US |
