Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGunnerød, Sissel
dc.contributor.advisorZiesler, Astri
dc.contributor.authorKirkeng, Julie
dc.date.accessioned2021-06-29T13:19:23Z
dc.date.available2021-06-29T13:19:23Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2762383
dc.description.abstractHva er et fragment, og hva kan et fragment gjøre? I dette masterprosjektet undersøkes ’fragmentet’ som en metode i forbindelse med sorg. På bakgrunn av egne skriveerfaringer der skrivingen ofte har endt i ikke annet enn fragmenter, oppsto ideen om å undersøke hva et fragment kan brukes til. Gjennom et kunsterisk forskningsdesign har denne undersøkelsen blitt ledet av både teori og praksis. Prosjektets problemstilling er: Hvordan kan fragmentet anvendes som en kunstnerisk metode ved skriftlig og visuell bearbeiding og formidling av en personlig erfart sorg? Den personlige sorgerfaringen står i prosjektet i fokus, og vil utforskes gjennom et fortolkende arbeid med to skjønnlitterære bøker om sorg, og gjennom mitt eget skapende sorgarbeid. Dette arbeidet har omfattet tekstskriving, broderi og fotografi. For å forstå ’fragmentet’ som metode i sammenheng med sorg, anvendes Sorgens dagbok (2011) av Roland Barthes og En sorg som min (2010) av C.S. Lewis. Barthes bidrar til å forstå fragmentet som en autonom og selvstendig helhet, som kan være noe i kraft av seg selv. Lewis bidrar til å forstå fragmentet ut fra ordets opprinnelse i det latinske frangere som kan bety å bryte opp, bryte av, avbryte, ta avbrekk eller helt enkelt; å ta pause. I avhandlingen vil mitt skriftlige sorgarbeid presenteres i form av en fragmentsamling med tittel ”Min journalføring” og en tekst med tittel ”Sorgessay”. I prosjektet undersøkes fragmentets fortvilte og iboende potensial til å bli noe. Dette vil settes i sammenheng med Agambens begrep om potensialitet, som tilsier at et potensial ikke forutsetter at ’det potensielle’ faktisk realiseres eller blir iverksatt. Videre drøftes fragmentets evne til å gjøre noe. Dette baseres på begrepet om performativitet, presentert i litteraturfeltet av John L. Austin i 1955, og som senere gjort rede for i kunstteoretisk sammenheng av Dorothea von Hantelmann, blant flere. Claire Bishop vil anvendes til å drøfte hvordan kunstens fragmentering kan lede til helhet og sammenheng i et subjekt. Den helsebringende kraften i kunst og skapende arbeid vil deretter bli belyst. Kunstnes helsebringende kraft og fragmentets evne til å gjøre noe, er blitt utforsket i praksis og presenteres i avhandlingen ved konseptbroderiet ”Til alle eventualiteter”. Ettersom fragmentet og sorgen ofte kan gi seg til kjenne som noe uforutsigbart og kaotisk, har tillit til prosessen vist seg å være et viktig teoretisk og praktisk funn i mitt prosjekt. Med utgangspunkt i nettopp tillit skulle den praktiske prosessen ta en ganske uventet retning. Resultatet ble et øyeblikksfoto. I min sorg og streben etter å finne tilstrekkelige ord ble jeg møtt av en trøstende ytring. [Kjære stille].en_US
dc.description.abstractWhat is a fragment? And how to do things with fragments? I this master thesis the aspect of “fragments” will be explored as a methode in regards to sorrow. In light of my own writing experiences where unfortunately fragments has often been the outcome, the idea to explore how to use fragments arose. Through artistic research this thesis has been led by both theory and practice. The reasearch question is: How can fragments apply as an artistic methode through writing and visual processing and dissemination of personal sorrow? The personal experience of sorrow is the main focus of the project, and will be explored through an interpretive approach to two books about sorrow, and through my own artistic work with sorrow. This work has consisted of a written part, embrodery and photography. To understand “fragments” as a methode in regards to sorrow, the books Mourning Dairy (2011) by Roland Barthes and A Grief Observed (2010) by C. S. Lewis has been put to use. Barthes contributes to an understanding of the fragment’s autonomy. Lewis contributes to an understanding of the fragment out of the words origin in the latin frangere which can translate into: ‘to break off’, ‘to break apart from’ or in short; to take a break. In this thesis my practical and written work will be presented as a collection of fragments and a personal text about sorrow, “My Journal” and “About My Sorrow”. In the project the inherent potential of the fragment will be explored. This is put in relation to the consept of potentiality by Agamben, which says that potentiality may differ from actuality. Further the fragments ability to do something will be discussed. This will be based on the concept of performativity, presented in the litterature field of John L. Aistin in 1955, and which later was explained in the field of art theory by Dorothea von Hantelmann, amongst others. Claire Bishop will be applied to discuss how fragmentation in art can lead to a sence of coherence in a subject. The healing power of art will be discussed thereafter. These theoretical perspectives has been explored in practice presented in the contept emprodery “To Every Eventuality”. Since fragments and the sorrow often can be acquainted with something unpredictable and chaotic, to trust the process has shown to be an important teoretical and practical discovery in my project. By trusting the process, the practical work appeared to take a rather unexpected turn. The result is a still photo. In my sorrow and strive to find words sufficient, I was met by a comforting statement. [Dear quiet].en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesMEST;2019
dc.subjectKunstterapien_US
dc.subjectHelseen_US
dc.subjectSorgarbeiden_US
dc.subjectFragmenteringen_US
dc.titleSkapende sorgarbeid: Med fragmentet som metodeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel