| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet har hatt som formål å kartlegge og undersøke stipendordningene i Statens kunstnerstipends betydning for enkeltkunstnere i løpet av ulike livsfaser. Prosjektet har hatt følgende problemstilling:
Hvilken betydning har stipendordninger i Statens kunstnerstipend for en billedkunstners livsløp?
Videre følger underproblemstillingen:
Hvordan kommer dette til syne gjennom dybdeintervjuer med fem enkeltkunstnere i ulike livsfaser?
Problemstillingen er undersøkt gjennom kvalitative intervjuer med fem enkeltkunstnere i ulike livsfaser, og gjennom et teoritilfang som beveger seg utenfra og inn mot kunstneren. Gjennom et kunst- og kulturpolitisk rammeverk med henblikk på stipendordningenes formål, og teori innenfor kunst- og kultursosiologi, kunstteori samt profesjons- og yrkesperspektiver, har jeg rettet fokus mot enkeltkunstnerens stemme, identitet og yrkeskultur.
Kunst kan ses som et viktig samfunnsgode, et aspekt som også i kunstnerpolitikken og den mer overordnede kulturpolitikken tillegges stor betydning. Kunstnerne sees som leverandører og selvstendige produsenter av disse godene, og subsidieres med dette også av samfunnet, blant annet gjennom ulike tilskuddsordninger. Statens kunstnerstipend representerer det synligste, og kanskje også viktigste kunstnerpolitiske virkemidlet for denne offentlige subsidieringen av enkeltkunstnere. Til tross for stor offentlig subsidiering av kulturfeltet som helhet er likevel kunstnernes inntekter stort sett lave, og det er de visuelle kunstnerne og billedkunstnere som befinner seg på bunnen av inntektshierarkiet. Likevel er det denne kunstnergruppen som mottar størsteparten av de statlige stipendene. Gjennom undersøkelsen som følger gis et innblikk i de faktorer som påvirker denne delen av kunstnerøkonomien, samt enkeltkunstnernes synspunkter på og fortellinger om temaet. | en_US |
