| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven belyser hvordan ideer og teorier om universell og inkluderende design kan tenkes i forhold til utforming av klær. Utgangspunktet er de eldste i befolkningen som har mer eller mindre funksjonsbegrensninger. Studien er basert på kvalitative intervju med ni informanter som bruker dagsenter for rehabilitering og fysioterapeutisk trening. Alle informantene har mer eller mindre funksjonsbegrensinger som følge av alder i seg selv, eller sykdom i tillegg. Studien konsentrerer seg om informantenes praktiske og sanselige erfaringer med klær.
Vi har alle et forhold til klær, og påkledning, som et daglig ritual. Når man opplever midlertidige eller varige funksjonsbegrensninger, oppstår det nye utfordringer i de daglige klesritualene. Intimgrenser som var der før, vil flyttes, og dette kan skape forskyvninger mentalt og sosialt. Et mål med studien er å avdekke hva utfordringene og behovene de eldste innebærer, og hvilken betydning dette kan ha for målgruppen. I tillegg vil det diskuteres hvorvidt det er mulig å møte noen av disse utfordringene og behovene ved å bruke teorier om inkluderende og universell utforming i klær.
Hjelpemidler for mennesker med funksjonsbegrensninger er ofte spesialtilpasset disse brukerne ut fra tekniske og funksjonelle behov, ofte uten kreativt engasjement og visuelt uttrykk (Boys, 2014, s. 24). Selv om dette støtter og inkluderer i funksjonell forstand, kan det også skape ytterligere marginalisering. Dette er fordi brukernes behov stadig blir behandlet som særskilte, utfordrende og utenfor det ordinære, og ressursene for å gjøre dette inkludert omfanget av kreativt og visuelt uttrykk, er lavere prioritert (Boys, 2014, s. 29-42). Ved hjelp av både teorien og empirien stilles det spørsmål ved formen for inkluderende design, og hvordan denne kan løfte verdigheten for målgruppen. Diskusjonen vil også dreie seg om hvorvidt det er mulig å benytte inkluderende design i klær, som innebærer at de er like attraktive for mennesker med full funksjon. | en_US |
