• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Familiebehandling
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Familiebehandling
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Endringsarbeid i barneverntjenesten. En kvalitativ undersøkelse av hva familieveiledere i barneverntjenesten opplever bidrar til positiv endring i familier de arbeider med.

Olsen, Andrea Kristine Stokstad
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Olsen_SFB_2020.pdf (727.5Kb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2755458
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • SAM - Master i Familiebehandling [103]
Abstract
Barneverntjenesten blir ofte fremstilt med et negativt fokus og med et kritiske blikk. Det er lite oppmerksomhet på barneverntjenestens prestasjoner og hvilken viktig funksjon barneverntjenesten har for mange barn og familier.

Denne studien tar utgangspunkt i fem familieveilederes opplevelser av hva som bidrar til positiv endring for familier som mottar hjelpetiltak fra den kommunale barneverntjenesten. For å få innsikt i familieveiledernes opplevelser benyttes en kvalitativ metode, hvor individuelle intervjuer ble gjennomført for å innhente data. Det er anvendt flere teoretiske perspektiver og begreper, samt tidligere forskning i analysen av datamaterialet.

Analysen viser at det er flere forhold som har betydning for om det oppstår positiv endring i familier. Det er forhold som handler om familien, familieveilederen og strukturelle forhold. Viktige forhold ved familien for at positiv endring kan oppstå, er blant annet at familien opplever å ha et problem og er motivert for å ta imot hjelp. Familier som har tillit og er trygge på barneverntjenesten, vil også ha bedre forutsetninger for utvikling av positiv endring. Familier som har komplekse, sammensatte utfordringer, hvor psykisk sykdom og et høyt konfliktnivå preger familielivet, vil ha dårligere forutsetninger for å oppnå positiv endring.

Familieveiledere som klarer å etablere en god relasjon, er fleksible i møte med familier, mobiliserer og fremmer familiens ressurser og skaper håp, gis større sannsynlighet for å lykkes i arbeidet med familier og positiv endring oppstår.

De strukturelle forholdene handler om at det er noen begrensninger ved at barneverntjenesten har den makten den har. Dersom barneverntjenesten og de strukturelle forholdene legger til rette for at det er frivillig for familiene å ta imot hjelp, og at de får mulighet til å medvirke i utformingen av hjelpetiltaket, vil det ha en betydning for om positiv endring oppstår.

Det eksisterer svært lite forskning på barneverntjenestens hjelpetiltak og virkningen av disse. Det er behov for mer kunnskap om hjelpetiltak i barneverntjenesten. Dette for at barn og familier skal oppleve hjelpen som virksom, slik at positiv endring kan utvikles i alle familier som mottar hjelpetiltak fra norske barneverntjenester.
Publisher
OsloMet-Storbyuniversitetet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit