Hva skal vi med faktaundersøkelser?
Abstract
Flere forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har lenge vært interessert i spørsmål om arbeidsmiljø, kritiske ytringer, konflikt og konflikthåndtering. I 2019 ønsket forskerne å se nærmere på faktaundersøkelser som arbeidsmiljø- og konflikthåndteringsmetode. Forskerne utformet et forskningsprosjekt som LO valgte å finansiere. Hovedresultatet av prosjektet er boken Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser, skrevet av Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova. Boken ble utgitt av Gyldendal Akademisk våren 2021.
I dette følgenotatet vil vi ikke gjengi den detaljerte argumentasjonen som fremføres i boken. Derimot vil vi henvise leseren til boken for eventuelle dypdykk i problematikken. I dette FoUnotatet har vi valgt å konsentrere oss om noen konkrete og kritiske momenter i vår analyse fordi vi mener de er av særlig betydning i den videre diskusjonen om metoden. Undersøkelsen som ligger til grunn for både bok og notat viser hvor utfordrende metoden er for arbeidstakere, verneombud, tillitsvalgte og fagforeninger, men også for ledere og organisasjoner generelt. Tilbydere av faktaundersøkelser er til dels bevisst svakheter ved metoden, men i stedet for å gå i dialog om disse viser de til at det ikke finnes alternativer. Av den grunn har vi i dette notatet valgt å skissere andre metoder, både etablerte og nyutviklede, som er forankret i partssamarbeidet, men som kan ha blitt nedprioritert da faktaundersøkelser ble et alternativ for arbeidsgivere. Utenrettslig mekling er i denne sammenheng en forholdsvis ny metode som kanskje bør utredes nærmere med tanke på fremtidige måter å håndtere konflikter på. Diskusjonen av alternative metoder er ikke en del av boken. Dette FoU-notatet retter seg mot praksis på feltet. Vi håper på at leseren tar problematikken på alvor og at både boken og dette notatet skaper offentlig debatt om norsk arbeidsplassdemokrati og ytringsfrihet.