Korleis kan ein måla progresjon i klangutviklinga hjå klassiske saksofonistar? Ei utforsking av fire ulike parameter til bruk i klanganalyse

Abstract

Målet for denne oppgåva har vore å finna parameter som er skikka for måling av progresjonen av klangutviklinga hjå klassiske saksofonistar. Lydmaterialet består av opptak av 23 norske utøvarar på klassisk saksofon frå nybyrjarar til profesjonelle utøvarar. Desse vart delt inn i fem ulike utviklingsnivå. Innhaldet i lydopptaka er valgt ut med tanke på at dei skal kunna avdekkja nivåmessige skilnader i klangkvalitet. Opptaka er analyserte i programmet Sonic Visualiser med fokus på bølgjeform og Mel-frequency cepstral coefficents. Resultata er deretter presenterte ved bruk av enkel statistikk. To av parametra viste gode resultat og ser ut til å fanga opp ei klår klangutvikling hjå saksofonistane. Eitt av parametra viser gode resultat på eitt av dei tre elementa det inneheld. Det siste parametret viser seg diverre å ikkje fungera like godt til å fanga opp ein jamn progresjon over dei fem utviklingsnivåa.

The goal of this thesis was to identify parameters that can be used to measure the progresion of sound quality or «timbre» in classical saxophone players. The audio material consists of recordings of 23 Norwegian classical saxophone players from beginner level to professional performers. These were divided into five different levels of development. The audio content has been selected for the purpose of detecting differences in quality of timbre. Recordings are analyzed in the Sonic Visualiser program with focus on waveform and Mel-frequency cepstral coefficents. The results are then presented using basic statistics and show that two of the parameters were useful in determining the progress of 3saxophone player’s development of timbre. One of the parameters shows good results on one of the three elements it contains. The last parameter appears not to capture an even progression throughout the five levels of development.