Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAugland, Hanne
dc.contributor.authorArntzen, Erik
dc.date.accessioned2020-12-16T13:38:54Z
dc.date.accessioned2021-02-19T09:07:47Z
dc.date.available2020-12-16T13:38:54Z
dc.date.available2021-02-19T09:07:47Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.citationAugland H, Arntzen E. Navngiving og emergens av stimulusekvivalensklasser hos barn. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). 2020;47:127-146en
dc.identifier.issn0809-781X
dc.identifier.issn2703-7622
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9626
dc.description.abstractRollen navngivning har ved emergens av ekvivalensklasser har lenge vært omdiskutert. Navngiving har blant annet blitt foreslått som unødvendig, men med en mulig fasiliterende rolle. I den presenterte studien deltok fem barn mellom fem og seks år. Det ble benyttet to ulike stimulussett med tre klasser og tre medlemmer i hver. Treningen ble gjennomført med en many-to-one (AC og BC relasjoner) treningsstruktur. Etter at barna gjennomgikk en fase på 500 trials uten å ha etablert AC relasjonene (Fase 1), ble de trent i enten homogen eller heterogen navngivning av stimuli (Fase 2). Fase 3 bestod av ny betinget diskriminasjonstrening før det ble testet for emergente relasjoner i siste fase. Resultatene på testen viser at tre av tre barn responderte i henhold til kriteriet i homogen betingelse, mens en av to gjorde det samme i heterogen betingelse, enten i første eller andre testrunde. Resultatene viser at navngivning kan ha en fasiliterende rolle og at homogen navngivning er mer effektivt enn heterogen i så måte.en
dc.description.abstractThe role of naming in the emergence of equivalence classes has long been debated. Naming has been suggested as unnecessary, but with a possible facilitating role. The presented study included five children between the ages of five and six. Two different stimulus sets with three 3-member classes were used. The training was carried out with a many-to-one (AC and BC relations) training structure. After the children underwent a phase of 500 trials without having established the AC relations (Phase 1), they were trained in either homogeneous or heterogeneous naming of stimuli (Phase 2). Phase 3 consisted of new conditional-discrimination training before tests for emergent relations in the last phase. The results of the test show that three out of three children responded according to the criterion in a homogeneous condition, while one in two did the same in a heterogeneous condition, either in the first or second test round. The results show that naming can have a facilitating role and that homogeneous naming is more effective than heterogeneous in that sense.en
dc.language.isonben
dc.publisherNorsk Atferdsanalytisk Foreningen
dc.relation.ispartofseriesNorsk Tidsskrift for Atferdsanalyse;Nummer 2 (VINTER 2020)
dc.relation.urihttp://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=834
dc.subjectStimulusekvivalenseren
dc.subjectHomogen navngivningen
dc.subjectHeterogen navngivningen
dc.subjectMatching-to-sampleen
dc.subjectMany-to-oneen
dc.subjectBarnen
dc.subjectStimulus equivalencesen
dc.subjectHomogenous namingen
dc.subjectHeterogenous namingen
dc.subjectChildrenen
dc.titleNavngiving og emergens av stimulusekvivalensklasser hos barnen
dc.title.alternativeGiving Names to Stimuli and Emergence of Stimulus Equivalence in Childrenen
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.date.updated2020-12-16T13:38:54Z
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.cristin1860600
dc.source.journalNorsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA)


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel