Navngiving og emergens av stimulusekvivalensklasser hos barn
Journal article, Peer reviewed
Published version
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Augland H, Arntzen E. Navngiving og emergens av stimulusekvivalensklasser hos barn. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). 2020;47:127-146Abstract
Rollen navngivning har ved emergens av ekvivalensklasser har lenge vært omdiskutert. Navngiving har blant annet blitt foreslått som unødvendig, men med en mulig fasiliterende rolle. I den presenterte studien deltok fem barn mellom fem og seks år. Det ble benyttet to ulike stimulussett med tre klasser og tre medlemmer i hver. Treningen ble gjennomført med en many-to-one (AC og BC relasjoner) treningsstruktur. Etter at barna gjennomgikk en fase på 500 trials uten å ha etablert AC relasjonene (Fase 1), ble de trent i enten homogen eller heterogen navngivning av stimuli (Fase 2). Fase 3 bestod av ny betinget diskriminasjonstrening før det ble testet for emergente relasjoner i siste fase. Resultatene på testen viser at tre av tre barn responderte i henhold til kriteriet i homogen betingelse, mens en av to gjorde det samme i heterogen betingelse, enten i første eller andre testrunde. Resultatene viser at navngivning kan ha en fasiliterende rolle og at homogen navngivning er mer effektivt enn heterogen i så måte. The role of naming in the emergence of equivalence classes has long been debated. Naming has been suggested as unnecessary, but with a possible facilitating role. The presented study included five children between the ages of five and six. Two different stimulus sets with three 3-member classes were used. The training was carried out with a many-to-one (AC and BC relations) training structure. After the children underwent a phase of 500 trials without having established the AC relations (Phase 1), they were trained in either homogeneous or heterogeneous naming of stimuli (Phase 2). Phase 3 consisted of new conditional-discrimination training before tests for emergent relations in the last phase. The results of the test show that three out of three children responded according to the criterion in a homogeneous condition, while one in two did the same in a heterogeneous condition, either in the first or second test round. The results show that naming can have a facilitating role and that homogeneous naming is more effective than heterogeneous in that sense.