En kvalitativ studie om deltakelse i aktivitet blant mennesker med psykiske lidelser : “Jeg trenger den drivkraften som andre setter i gang, da begynner maskineriet”

Abstract

Bakgrunn: Mange mennesker med psykiske lidelser lever tilbaketrukne liv og deltar i mindre grad enn andre i fritidsaktiviteter. Det er kommunens ansvar å legge til rette for meningsfulle aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser. Fritidsaktivitet i gruppe har potensiale til å fremme sosial kontakt og mestring. Det er gjort lite forskning på hva som skal til for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne delta i fritidsaktivitet i gruppe. Formål: Hensikten med prosjektet var å finne ut hva som kan fremme deltakelse i fritidsaktivitet i gruppe blant mennesker med psykiske lidelser. Metode: Det ble valgt kvalitativ metode i dette prosjektet og data ble samlet inn ved hjelp av strategisk utvalg. Det ble videre gjennomført fem semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater: Resultatene viser at ytre forhold som motivasjon fra hjelpere, motiverte ledere som evner å se hver enkelt og trygge aktivitetstilbud kan bidra til deltakelse. Videre kan det synes som om personlige egenskaper handler om å kunne ta i mot støtte fra andre. Det synes også gunstig å ha tidligere erfaring med aktiviteten og opplevelse av mestring knyttet til aktiviteten. Det mest overraskende funnet handlet om at det å komme i gang med fritidsaktivitet, kan synes å være knyttet til et større eksistensielt valg for å finne mening med tilværelsen. Konklusjon: Resultatene viser at deltakelse i aktivitet er et sammensatt fenomen, og er av stor betydning for mennesker med psykiske lidelser som ikke deltar i ordinært arbeid. Den eksistensielle dimensjonen kan være en påminnelse til lokalbaserte tjenester om viktigheten av dette arbeidet. Det er behov for ytterligere forskning som kan bidra til utvikling av aktivitetstilbud, slik at de samsvarer med brukergruppas behov. Videre forskning vil også kunne bidra til en nødvendig synliggjøring av fritidsaktiviteters omfattende potensiale til økt mestring i hverdagen.

Background: Many people suffering from mental problems live secluded lives and participate to a lesser extent than others in leisure activity. It is the communities’ responsibility to facilitate meaningful activities for people with mental illnesses. Leisure activity in group has the potential to promote social contact and copying. There has been little research on what is needed for people with mental illness to participate in leisure group activities. Purpose: The aim of the project was to find out what can promote participation in leisure group activities among people with mental illnesses. Method: Qualitative method was chosen in this project and the data collected by means of strategic selection. Five semi-structured interviews were conducted. The interviews were analyzed by systematic text condensation. Results: The results show that external factors such as motivation from other helpers, motivated leaders who are able to see each group member and secure activities can contribute to participation. Furthermore, it appears that personal characteristics are about to receive and accept support from others. It also seems beneficial to have previous experience with the activity and a sense of coping. The most surprising finding is that to get started with leisure activity seems to be linked to a larger existential choice in finding meaning in life. Conclusion: The findings show that participation in activity is a complex phenomenon, and is of great importance for people with mental illnesses who do not participate in ordinary work. The existential dimension can be a reminder to the local-based services on the importance of this work. There is a need for further research to help the development of leisure activities so that they match with the users need. Further research will also contribute to a necessary awareness of the leisure activities extensive potential to increase coping in everyday life.