Sosiale forskjeller i ungdoms psykiske helse. En kvantitativ undersøkelse av sosioøkonomisk status, foreldrerelasjon og psykiske helseplager

Abstract

Undersøkelsen tar utgangspunkt i den økende selvrapporteringen av psykiske helseplager blant ungdom, samt at tidligere forskning har dokumentert sosiale forskjeller i Oslo-ungdoms psykiske helse. Studien sikter på å undersøke sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og unges psykiske helse. I tillegg undersøker jeg hvorvidt en svak foreldrerelasjon, basert på operasjonaliseringen av konseptet: svak tilknytning, lite involvering og høyt konfliktnivå, kan forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og unges psykiske helseplager. Metode Datamaterialet er hentet fra tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2018. Utvalget bestod av ca. 25 000 ungdommer, i aldersgruppen 13-19. Et analytisk utvalg (N=9686) av ungdom i aldersgruppen 16-19 ble inkludert i de statistiske analysene. Resultater 1) Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og ungdom med psykiske helseplager, samt at det foreligger en sosial gradient i psykisk helse. 2) Det er en sammenheng mellom ungdom som opplever svak tilknytning, lite involvering og et høyt konfliktnivå med sine foreldre og psykiske helseplager. 3) Funnene kan indikere at ungdom med svak relasjon til sine foreldre delvis forklarer sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og ungdoms psykiske helseplager. Konklusjon Det er funnet sammenhenger mellom sosioøkonomisk status, foreldrerelasjoner og psykiske helseplager blant Oslo-ungdom. Utfra resultatene kan jeg ikke fastslå med sikkerhet at svak foreldrerelasjon forklarer sosiale forskjeller i psykiske helseplager blant ungdom, men regresjonsanalysen indikerer at foreldrerelasjon delvis medierer denne sammenhengen. Funnene bidrar også til å vise til at høy sosioøkonomisk status i familien og god foreldrerelasjon, kan være beskyttelsesfaktorer for ungdoms psykiske helse.

Background and purpose The study is based on the increasing self-reporting of mental health problems among adolescents, as well as previous research has documented social differences in the mental health of adolescents in Oslo. The study aims to analyze the correlations between socio-economic status and adolescent’s mental health. I also study whether weak parental relationship, based on operationalization of the concept: weak attachment, low involvement and high level of conflict, can explain the correlation between socioeconomic status and adolescents' mental health problems. Method The data were collected from the cross-sectional study Young in Oslo 2018. The sample consisted of about 25,000 adolescents, in the age group of 13-19. An analytical sample (N=9686) of adolescents in the age group of 16-19 was included in the statistical analysis. Results 1) There is a correlation between the socioeconomic status and adolescents with mental health problems, and there is a social gradient in mental health. 2) There is a correlation between adolescents who experience weak attachment, low involvement and a high level of conflict with their parents and mental health problems. 3) Findings may indicate that adolescents with a weak relationship with their parents may partly explain the correlation between the socioeconomic status and adolescents' mental health problems. Conclusion The findings are associations between the socioeconomic status, parental relationships and mental health problems among adolescents in Oslo. From the results, I cannot determine with certainty that weak parental relationships explain social differences in mental health problems among adolescents, however the regression analysis indicates that parental relationships partly mediate this correlation. The findings also contribute to show that a high socioeconomic status and a good parental relationship can act as protection factors for adolescent’s mental health.