Er fridtisklubber løsningen? - En kvantitativ undersøkelse om problematferd blant klubbungdom i Oslo

Abstract

Sammendrag: Artikkelens formål er å undersøke om det er mer problematferd blant ungdom på fritidsklubb i Oslo enn de som ikke går på klubb, og om deler av denne sammenhengen kan forklares av opplevd vold i nære relasjoner og foreldrerelasjon. Hypotesene i studien har utgangspunkt i teori og tidligere forskning om sosial kapital hos ungdom, problematferd, deltakelse på fritidsklubb, vold i nære relasjoner og foreldrerelasjon. Studien måler sosial kapital på mikronivå (opplevd foreldrerelasjoner og vold i nære relasjoner) og på mesonivå (deltakelse på fritidsklubb). Analysene benytter tverrsnittsdata som er samlet inn til undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Det analytiske utvalget utgjør 10780 elever på ungdomsskolen. Analysene viser at ungdom som går på fritidsklubb har mer problematferd, spesielt de som ofte går på klubb. Vold i nære relasjoner kan forklare deler av denne sammenhengen, mens ungdommenes relasjon til foreldrene i liten grad forklarer hvorfor ungdom som går på klubb har mer problematferd. Studien bekrefter dermed teorier og tidligere forskning om mer problematferd blant klubbungdom enn øvrige ungdom, og tyder videre på at det er en mulighet for at disse ungdommene kan ha tilgang til færre sosiale ressurser. Dette kan igjen kan føre til at ungdommene har tilgang til mindre sosial kapital.

Abstract: The aim of this article is to investigate whether there is more antisocial behavior amongst adolescents who participate in leisure clubs in Oslo compared to those who doesn’t attend, and further investigate whether parts of this connection can be explained by domestic violence and parental relation. The hypotheses in the study are based on theory and previous research on social capital in adolescence, antisocial behavior, leisure clubs, domestic violence and parental relation. The study measures social capital at the micro level (parental relationships and domestic violence) and at the meso level (participation in leisure clubs). The study uses cross-sectional data collected for the survey Young in Oslo 2018. The analytical sample consist of 10780 pupils at secondary school. The analysis shows that adolescents who attends leisure clubs have more antisocial behavior, especially those who uses the clubs frequently. Domestic violence explains parts of this connection, while parental relations seems to have little explanatory power to why adolescents attending clubs have more antisocial behavior. The study confirms theories and previous research, and further suggests that there is a possibility that these adolescents may have access to fewer social resources which in turn may lead to less social capital.