Brukere som informanter i tilsynsarbeid - om fylkesmennenes erfaringer med å anvende brukere som informanter i ROP-tilsynet

Abstract

Denne masterstudien handler om brukermedvirkning i statlig tilsyn med tjenester til kommunenes innbyggere. Tilsynet gjaldt kommunens tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-tilsynet). Brukermedvirkning i tilsynsarbeid er et relativt nytt og hittil lite utprøvd område for tilsynsmyndighetene. Formålet med studien var å beskrive og drøfte fylkesmennenes erfaringer; hvordan planla de tilsynet for å legge til rette for brukermedvirkning, hvordan vurderte de utbyttet, og hvilke føringer og barrierer peker de på for brukermedvirkning i tilsynsarbeid? Studien bygger på data fra Helsetilsynets spørreundersøkelse om ROP-tilsynet (besvart av 16 av 16 fylkesmenn) om erfaringer med brukere som informanter; Helsetilsynets veileder for tilsynet; og invitasjonsbrevene til brukerne. Disse er analysert kvalitativt ved bruk av en kombinasjon av tematisk og teoridrevet analyse. Resultatene viser at fylkesmennene stort sett opplevde forberedelser og gjennomføring av intervjuer med brukerne som positivt. De anerkjente også brukernes kunnskap som verdifull. Når det gjaldt det konkrete utbyttet relatert til selve tilsynsarbeidet, viser funnene et mer nyansert bilde. Informasjonen fra brukere hadde nytteverdi for spissing av temaer til de videre intervjuene med ansatte i de kommunale tjenestene, men når det gjaldt synliggjøring av brukerperspektivet i tilsynsrapportene, erfarte flere at det var vanskelig å nyttiggjøre seg informasjonen. Hensyn til personvern ble trukket frem som en barriere. Opplevelsen av begrenset utbytte ble også knyttet opp til tidsbruken, og det ble fremhevet at brukermed-virkning er ressurskrevende. Prosedyrer for tilsynsarbeidet er basert på Helsetilsynets veileder, og tekstanalyse av denne peker på en viktig kontekst for tilsynsarbeidet som kan ha betydning for fylkesmennenes vurderinger. Brukermedvirkningen var på et konsulterende nivå; brukere skulle intervjues, men veilederen var ellers uklar på konkretisering av hvordan informasjonen fra brukerne skulle anvendes. Studien har implikasjoner for videre utvikling av tilsynsmetoder med brukermedvirkning da den viser at det er behov for mer refleksjon om hva brukermedvirkning er og hvordan medvirkning kan praktiseres innenfor rammene av statlig tilsynsarbeid.