Barns vekst i Norge 2008-2010-2012. Høyde, vekt og livvidde blant 3. klassinger

Abstract

Bakgrunn: Barns vekst i Norge, også kalt Barnevekststudien, ble etablert på Folkehelseinstituttet i 2008 som en nasjonal overvåkningsstudie. Hensikten var å dokumentere status og fange opp endringer i forekomst av overvekt og fedme blant barn i Norge. Undersøkelsen er gjennomført høsten 2008, 2010 og 2012 i samarbeid med skolehelsetjenesten på de utvalgte skolene og Helsedirektoratet. Barnevekststudien er en del av overvåkningsprogrammet WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative (COSI), hvilket gjør det mulig å sammenligne resultater mellom flere land i Europa. Undersøkelsen vil bli gjennomført igjen i nye tredjeklasser på de samme skolene høsten 2015. Materiale og metode: I Barnevekststudien deltok et nasjonalt utvalg av tredjeklassinger (gjennomsnittsalder 8.3 år) fra hovedsakelig de samme 127 skolene ved hver målerunde, fordelt på 10 fylker og fire helseregioner. Om lag 90 prosent av elevene deltok hver gang, gjennomsnittlig 3400 elever ved hver av de tre målerundene, totalt 10 221 elever. Helsesøstrene ble opplært i standardiserte målemetoder for høyde, vekt og livvidde i henhold til Barnevekststudiens metodebok. Fra de 3400 tredjeklassingene som deltok i undersøkelsen i 2010 ble det også samlet inn tidligere høyde og vekt rutinemessig målt på helsestasjonen av hvert barn. Hovedfunn: • Det var ingen økning i overvekt og fedme eller bukfedme blant norske tredjeklassinger fra 2008 til 2012; det betyr at forekomsten ser ut til å ha stabilisert seg i denne perioden. • Gjennomsnittlig hadde 16 % av tredjeklassingene overvekt (inkludert fedme), det vil si hver sjette elev var overvektig eller hadde fedme i perioden 2008 - 2012. • I samme periode hadde i gjennomsnitt 8 % av elevene bukfedme. • Jentene hadde en signifikant høyere forekomst av overvekt (inkludert fedme) enn guttene; henholdsvis 17,9 prosent og 14,5 prosent. Med hensyn til bukfedme var det små kjønnsforskjeller. • Det var signifikante forskjeller i overvekt (inkludert fedme) mellom helseregionene; andelen i Helseregion Sør-Øst var signifikant lavere enn i de andre regionene, mens den var signifikant høyere i Helseregion Nord. Øvrige resultater fra Barnevekststudien: • I retrospektive analyser av høyde og vekt fra fødselen så vi at elevene som var overvektige eller hadde fedme i tredjeklasse, hadde en signifikant raskere vekst allerede første leveår sammenliknet med de tredjeklassingene som ikke var overvektige eller hadde fedme ved 8 års alder. • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 1,5 – 2 ganger høyere blant tredjeklassinger fra små kommuner sammenliknet med elever i store kommuner. Forskjellene i forekomst av bukfedme mellom små og store kommuner var enda større enn for overvekt (inkludert fedme). • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 30% høyere og bukfedme var 80 % høyere blant barn av lavt utdannede mødre sammenlignet med barn av høyt utdannede mødre. • Det var 50 prosent større andel barn med overvekt (inkludert fedme) og nesten dobbelt så stor andel barn med bukfedme blant tredjeklassinger som har skilte foreldre sammenlignet med de som har gifte foreldre. • I gjennomsnitt gikk eller syklet 55 % av elevene til skolen og hver tredje elev ble kjørt i privatbil, uansett skolestørrelse. Utfordringer fremover? Hovedfunnene fra Barnevekststudien tyder på at forekomsten av overvekt og fedme i gjennomsnitt har stabilisert seg blant barn. Utfordringen er derimot at det er en betydelig andel barn med overvekt (inkludert fedme) og bukfedme i undergrupper knyttet til familiens sosioøkonomiske status, foreldrenes sivilstand og om de bor i små eller store kommuner (by/land). Det er en fare for at utviklingen av overvekt (inkludert fedme) og bukfedme i deler av barnebefolkningen vil kunne bidra til å opprettholde og øke sosiale helseforskjeller fremover. I et folkehelseperspektiv må allmenne helsefremmende tiltak i barnehage, skole og nærmiljø rettes mot å forebygge overvekt blant barn med mål å utjevne sosiale helseforskjeller fra tidlig barndom. Videre møter helsestasjons- og skolehelsetjenesten alle småbarnsfamiliene regelmessig og følger hvert enkelt barn med vitale helsemål fra fødselen til barna er 20 år. Denne tjenesten har unike muligheter til tidlig å fange opp barn og familier som er i risiko for å utvikle overvekt og andre helseprobleme. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må gis kompetanse og handlingsrom til å ivareta sine forebyggende oppgaver blant barn og unge i kommunene.