God nok? Hvordan kommer identitet og normer til syne når mødre snakker om tabuer knyttet til morsrollen?

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan mødre snakker om tabuer knyttet til morsrollen, og hvordan identitetsdannelse og normer kommer til syne i diskusjonen. Å bli mor innebærer å skape en ny identitet og forholde seg til nye sosiale grupper og instanser. Hvordan manøvrerer nye mødre mellom normer og forventninger fra samfunnet, hvordan oppnår de tilhørighet i en gruppe med andre mødre, og hvilke prosesser settes i gang når morsidentiteten dannes? Etter arbeidet med denne studien vil jeg forhåpentligvis kunne møte familier og foreldre med mer forståelse for deres opplevelse og erfaringer. Prosjektet er en kvalitativ undersøkelse der jeg har forsøkt å få innblikk i mødres erfaringer med utviklingen av morsrollen, hvilke normer og forventninger de må forholde seg til, og hvordan mødre støtter og bekrefter hverandre i felles opplevelser. Dette analyseres i lys av symbolsk interaksjonisme, med særlig vekt på utviklingen og ivaretakelsen av selvet, og hvordan sosial kontroll styrer normer og avvik. Problemstillingen til prosjektet er Hvordan kommer identitet og normer til syne når mødre snakker om tabuer knyttet til morsrollen? Jeg har benyttet meg av fokusgruppeintervjuer for å innhente datamateriale til undersøkelsen. I tillegg valgte jeg å lage en utstilling av tabuer knyttet til morsrollen, som fungerte som et felles utgangspunkt for samtalen mellom informantene. Informantene i prosjektet består av til sammen fem kvinner, fordelt på to grupper. Tre av dem er førstegangsmødre, og to av dem er andregangsmødre. På grunn av antallet informanter er det ikke mulig å generalisere funnene. I stedet forsøker jeg å få fram stemmer som kan nyansere hva morsrollen innebærer, og fortelle hvilke prosesser kvinner går igjennom for å utvikle sin identitet og rolle som mor. På den måten kan både hjelpeapparatet og kvinner som planlegger å få barn være mer forberedt på hva mødre møter av følelser, forventninger, normer og sosial kontroll. I datamaterialet er det gjort flere interessante funn som på forskjellige måter viser normer for morskap, forventninger mødrene hadde til seg selv og forventninger fra andre. Informantene snakket om morskjærlighet som lot vente på seg, problemer med å sjonglere flere roller, blant annet i parforholdet og som arbeidstaker, kroppslige endringer, frustrasjon og sinne, støtte fra nettverk, barselgrupper og helsepersonell, og hvilke utfordringer som oppleves som tabu. I analysen er disse temaene samlet under henholdsvis identitetsdannelse, og normer og avvik, med utgangspunkt i symbolsk interaksjonisme. I samtalene mellom mødrene tok de vare på hverandre av hverandre, og opprettholdt intervjusituasjonen som trygg og inkluderende. Mødrene bekreftet hverandres opplevelser, samtidig som de bekreftet normene for morskap, og de delte hva som har vært vanskelig for dem, og hvilke normer de selv har brutt. Resultatene av undersøkelsen viser at mødre ønsker seg videre rammer for morskap, og en mildere regulering av utførelsen av omsorgsoppgavene, samtidig som de er helt avhengig av både profesjonell hjelp og støtte fra andre mødre. Det finnes noen normer for morskap som kommer til syne i det de blir brutt. Sosial kontroll i en gruppe med mødre kan enten bekrefte disse bruddene og utvide rammene, eller utføre sanksjoner overfor normbrytere ved å stemple dem som avvikere. Mødrene ønsker at noe av denne sosiale kontrollen skal bli borte, samtidig som de opprettholder reglene når de selv følger dem i frykt for sanksjoner.

through in developing their new identity and roles as mothers. In that way, both the welfare apparatus and women who plan on having children can be more prepared for what awaits them regarding feelings, expectations, norms and social control. In the collected data I’ve noticed several interesting findings that in a wide array show norms for motherhood, expectations the new mothers had for themselves, and the expectations from others. The informers talked about the mother’s love that didn’t immediately occur, the challenge of mixing roles, such as in the couple’s relationship and as an employee, bodily changes, support from their networks, maternity groups and healthcare workers, and which challenges that can be experienced as taboos. In the analysis these subjects are discussed respectively as: forming of identity, and norms and deviations, based in symbolic interactionism. In the conversations between the mothers there is both a sense of safeguarding one another, and a strive for maintaining the interview as safe and including. The mothers confirmed each other’s experiences, while confirming the norms of motherhood, and they shared their sufferings, and which norms they have broken themselves. The results of the survey show that mothers want a wider framework when it comes to motherhood, a mild regulation in performing the care, while they at the same time are completely reliant on both professional care and support from other mothers. There are some aspects of motherhood which see the light of day first when they are broken. Social control in a maternity group can either confirm these broken norms and expand the framework or practice a form of sanctioning of the norm-breakers by labelling them as deviants. The mothers want some of the aforementioned social control to disappear, knowing at the same time that they work as a maintaining device of the rules they adhere to themselves, in fear of the same sanctions.