Standarder innen psykisk helsevern. En tekstanalyse om pakkeforløp.

Abstract

The goal with this master thesis is to explore and put in to focus one of the fields in which family therapists perform their work, mental health. A new form of standardization called “pakkeforløp” is recently implemented within mental health care for adolescents and children, thus it affects the family therapists work. The debate concerning “pakkeforløp” has been rather antagonistic: The cause of this seem to stem from different views on what is thought to be good patient care between politicians on one hand, and clinicians on the other. This thesis seeks to shine a light on these perceptions and perspectives. Timmermans and Epsteins theory of standards form the theoretical framework in this thesis, as well as theory of discourse. With the use of discourse analytical terms, the thesis asks questions regarding what kind of perceptions of good patient care is promoted in the debate, and also what is naturalized to us, and what is hidden. The perception of this is linked to Timmermans and Epsteins theory of standards, and also linked to family therapy and its relevance within healthcare. The analysis is based on two texts, that can be defined as “welfare texts”. The first text is a written speech of Bent Høie, the minister of healthcare services, about the introduction of “pakkeforløp” in mental healthcare. The text was published some six months before the first “pakkeforløp” was implemented. The second text is written by psychologist Sondre Risholm Liverød, as a counterpart to Høie´s statements. The text was published some six months after the first “pakkeforløp” was implemented. The choice of texts was made because I wanted to study the opposite perceptions about good patient care, both from a political point of view, and from the perspective of a professional with firsthand experience working with patients within mental health. The analysis shows that the supposedly antagonistic texts both have different definitions of what is a standard for good patient care, but they also seem to base their view on elements that can be seen in accordance to each other. The debate seems antagonistic. However, standard theory shows that precisely that resistance, and the attempts to adapt the standards, makes the standard of good patient care functional.

Målet med denne masteroppgaven er å undersøke et av feltene hvor familieterapeuter utfører sitt arbeid, psykisk helsevern. Pakkeforløp er nylig innførte retningslinjer innen psykisk helsevern for barn og unge, og er med det en del av rammeverket som noen familieterapeuter arbeider under. Debatten om pakkeforløp har inntatt en tidvis antagonistisk form, grunnlaget for utformingen av retningslinjene og arbeidet som gjøres, ser ut til å hvile på forskjellige oppfatninger om hva som er god pasientbehandling innen psykisk helsevern. Oppgaven søker å belyse disse oppfatningene og perspektivene. Som teoretisk rammeverk brukes Timmermans og Epsteins teori om standarder, samt diskursteori. Ved hjelp av diskursanalytiske begreper stiller oppgaven spørsmål ved hva slags oppfatninger av god pasientbehandling som fremmes i debatten, hva som naturaliseres og hva som blir usynliggjort. Forståelsen av dette knyttes til Timmermans og Epsteins teori om standarder, og familieterapiens plass innen psykisk helsevern. Analysen tar utgangspunkt i to tekster som i vid definisjon kan betegnes som «velferdstekster», da de inngår i en debatt om velferdsgoder og dermed kan sies å ha en virkning i feltet. Den første teksten er en nedskrevet høringstale av Bent Høie om innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern. Den andre teksten er skrevet av psykolog Sondre Risholm Liverød, som et motsvar til innføringen av pakkeforløpene, et halvt års tid etter at de første pakkeforløpene tredde i kraft. Disse er valgt for å se på to motsatte poler av oppfatning om god pasientbehandling, fra henholdsvis et politisk perspektiv og et perspektiv fra en ansatt i psykisk helsevern. Samt om pakkeforløp innfrir kravene om god pasientbehandling slik de to forskjellige tekstene forstår det. Analysen viser hvordan de to tekstene med antagonistisk innhold har forskjellig definisjon på standarden for god pasientbehandling, men også har noen elementer som samsvarer. Debatten fremstår antagonistisk, men ved hjelp av standardteori kommer det fram at denne motsetningen også er et forsøk på tilpasning som kan gjøre pakkeforløp til funksjonell og god pasientbehandling.