Skeiv i et heteronormativt samfunn - Om unges erfaringer med familie og profesjonelle hjelpere.

Abstract

I denne kvalitative studien undersøkes det hvordan unge voksne opplever det å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Formålet med studien er å utforske hvilke erfaringer unge voksne som bryter med normer for kjønn og seksualitet har med familien og hjelpeapparater, og hvordan kunnskap om disse erfaringene kan bidra til at barn og unge og opplever bedre hjelp og økt forståelse fra profesjonelle hjelpere. Det er et særlig fokus på erfaringer knyttet til familie og profesjonelle hjelpere. Datamaterialet består av semistrukturert intervjuer med fem unge voksne i alderen 18-26. Deres beretninger er knyttet opp til relevant teori og forskning på feltet, og bidrar til å belyse studiens problemstilling. Vi lever i et samfunn hvor det å være heterofil og cisperson tas for gitt, mens skeiv identitet ofte usynliggjøres. Et sentralt tema og tilstede i intervjuene er fortellingene om hvordan informantene har opplevd og opplever normene knyttet til kjønn og seksualitet. Opplevelsen av å bryte med normer for kjønn og seksualitet fremstår som vanskeligst og mest utfordrende i barne- og ungdomstiden. Det er gjennomgående blant informantene at de opplevde at det var lite tilgjengelig kunnskap og informasjon om forskjellige måter å forstå kjønn og seksualitet, og at denne mangelen påvirket opplevelsen med å komme ut overfor familie, venner og nettverk forøvrig. Studien viser at det å fortelle at en ikke identifiserer seg med kjønn tildelt ved fødsel kan oppleves som mer problematisk enn å fortelle om skeiv seksualitet. Det som fremstår som likt, uavhengig av kjønn og seksualitet er at for de fleste av informantene så er åpenhet ikke noe enten-eller spørsmål, men et valg om grad av åpenhet. Informantene har ulike erfaringer i møte med profesjonelle hjelpere, men det som fremstår som viktig er å bli møtt kunnskap om kjønn og seksualitet i tillegg til en åpen, nysgjerrig og ikke dømmende holdning. Analysen konkluderer med at profesjonelle hjelpere er i behov av kunnskap om hvilke utfordringer skeive kan møte, at de er normbeviste og normkritiske samt at de snakker på en inkluderende måte da det bidrar til annerkjennelse.

This qualitative study is looking into how a person’s breaking of society’s norms regarding gender and sexuality is experienced by young adults. The purpose of the study is to explore the experience young adults have with their families and support functions, when breaking these norms, and how this knowledge can help children and youth to face increased understanding and improved help from professional helpers. The focus on family and professional helpers is central in the study. The data material consists of semistructured interviews with five young adults in the age 18-26. Their stories are linked to relevant theory and research, which contributes to illustrate the study’s approach to the problem. We are living in a society where heterosexuality and “cicgender” is the norm, while queer identity is often made invisible. A central topic in the study, mentioned in the interviews, is the experiences of how the informants have experienced, and experience, the norms related to gender and sexuality. The experience of breaking the society’s norms for gender and sexuality is perceived to be the most difficult for children and youth. Common by all informants was the perception that knowledge and information about different ways to understand gender and sexuality was difficult to access, and that this lack of available information had an impact on the experience when informing family, friends and others about one’s gender and sexuality. The study shows that it is more difficult to tell others that one is not identifying with the gender received by birth, than it is to tell about queer sexuality. A common finding from most of the informants, independent of the question of gender or sexuality, is that openness regarding these questions is not a neither/nor question but more a question of gradient of openness. The informants have a varied experience from facing professional helpers, but common is that a meeting characterized by knowledge and an open, curious and non-judgmental attitude is important. The conclusion of this analysis is that it is vital for professional helpers to have knowledge of the challenges faced by queer people, that they are conscious and critical of norms and that they use an inclusive language. These characteristics are essential when meeting queer people as it contributes to acknowledgement and acceptance.