Er symmetri i makt og ressurser en forutsetning for vellykket samarbeid? En studie av et interkommunalt samarbeid.

Abstract

Interkommunale selskap (IKS) er organisasjoner som har vokst fram som et resultat av et stadig økende behov for effektivitet og mer koordinerte tjenester fra kommunene. Denne typen samarbeid kan være utfordrende ettersom aktørene deltar frivillig i samarbeidet, og kan ha ulike behov og innflytelse. De er likevel avhengig av hverandre for å løse komplekse problemer de ikke ville klart å løse alene, og dette paradokset gjør samstyring særlig krevende. IKS-er består ofte av kommuner av svært ulik størrelse når det gjelder innbyggertall. Dette medfører at deltakerne tar med seg svært ulike ressurser, kompetanse og innflytelse inn i samarbeidet. Ifølge Ansell og Gash (2008) sin modell for samstyring er symmetri i makt- og ressursfordelingen en viktig oppstartsbetingelse for at samarbeidet skal bli vellykket. Uten en jevn makt- og ressursfordeling risikerer man ifølge teorien, et konfliktfylt samarbeid preget av lite fremgang. I oppgaven har vi undersøkt et IKS i Norge bestående av ni deltakerkommuner som samarbeider om byggingen av et nytt helsehus i regionen. Vår problemstilling i denne oppgaven er todelt; I hvilken grad påvirkes samarbeid i IKS av asymmetri i makt og ressurser blant deltakerkommuner, og hvordan motvirke negative effekter av en ujevn makt- og ressursfordeling? For å svare på denne problemstillingen har vi utført semi-strukturerte intervjuer med representanter fra både små og store kommuner i samarbeidet, som alle er tidligere eller nåværende ordførere og rådmenn, samt ledelsen for IKS-et. I vår studie finner vi at det er en klar asymmetri i makt- og ressurser blant deltakerkommunene i samarbeidet, men at dette i liten grad påvirker samarbeidet. Respondentene forteller at de ikke opplever at de har ulik innflytelse eller ressurser på samarbeidet, til tross for variasjonen i størrelse. Våre funn tyder på at dette skyldes gode erfaringer fra tidligere samarbeid, en ledelse med stor grad av autonomi og tillit, gjensidig avhengighet og tillit mellom deltakerkommunene og tydelig strukturelle rammer IKS som samarbeidsform gir.