• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Offentlig administrasjon og styring
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Offentlig administrasjon og styring
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Statens Lånekasse: Et effektivt styringsverktøy for høyere utdanning?

Chau, Michelle Misin
Master thesis
Published version
Thumbnail
Åpne
Chau_OAS_2020.pdf (1.993Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/9351
Utgivelsesdato
2020
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • SAM - Master i Offentlig administrasjon og styring [88]
Sammendrag
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan Lånekassen brukes som et styringsverktøy for å få

flere til å fullføre en gradsutdanning. Studien tar utgangspunkt i relevant teori om public policy, og kvalitativ

forskningsmetode knyttet til dokumentanalyse og dybdeintervju.

Høyere utdanning er viktig for enkeltindivider og utvikling av samfunnet, og alle som tar høyere utdanning

har mulighet til å søke om studiefinansiering gjennom Statens Lånekasse. Derfor er virksomheten et viktig

styringsverktøy. Til tross for at høyere utdanning er gratis for mange, er det likevel registrert høyt frafall,

viser Statistisk Sentralbyrå. Dette ønsker regjeringen å løse ved å stramme inn på studiestipendet. Det

betyr at studenter som ikke fullfører en gradsutdanning ved universitet eller høyskole, potensielt kan sitte

igjen med mer gjeld.

Funn fra dokumentanalysen viser at frafall i høyere utdanning kan skyldes årsaker på individnivå,

institusjonsnivå og systemnivå. Det vil si at årsakene blant annet knyttes til personlig motivasjon, struktur

av studiet og relasjon til arbeidslivet. Det er også viktig å skille mellom frafall i form av de som bytter

studieretning og de som avbryter studiet helt, da årsakene ofte ikke er overlappende. Det har tidligere vært

iverksatt tiltak for å redusere frafall, der innføring av Kvalitetsreformen og opptrapping av studiestipendet fra

10 til 11 måneder, er eksempler på dette. Til tross for at det har ført til bedre studiekvalitet og akademiske

resultater, har det dessverre ikke gitt ønskede resultater i form av redusert frafall.

Videre viser resultater fra både dokumentanalysen og dybdeintervjuene at den nye stipendordningen er

upopulær blant studentorganisasjoner ved flere universitet og høyskoler, og flere politiske partier som

Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV). De mener det blant annet straffer

de studentene som av ulike årsaker ikke har mulighet til å fullføre en hel gradsutdanning, eller ønsker å

bytte studieretning eller institusjon.

I denne studien er det for tidlig å si om den nye stipendordningen vil føre til at flere fullfører en

gradsutdanning. Det er imidlertid nødvendig å undersøke de underliggende årsakene til frafall, og det kan

tyde på at det å bruke Lånekassen som styringsverktøy, for å få flere til å fullføre, ikke er et virkemiddel som

passer alle.
Beskrivelse
Master i sosialfag
Utgiver
OsloMet-Storbyuniversitetet

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit