Tillitsbasert styring og ledelse i Osloskolen i bydel Alna. En kvalitativ studie av praktiseringen av tillitsreformen i tre ulike skoler.

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å gi innblikk i hvordan tillitsbasert styring og ledelse praktiseres i Osloskolen i bydel Alna. Tillitsreformen ble vedtatt av bystyret i Oslo kommune i 2017. Tankegangen bak en slik type styringsform har vært at tillit skal være et bærende prinsipp, strategi og arbeidsform i styring og ledelse i Oslo kommune. Vi har derfor formulert problemstillingen slik; Hvordan praktiseres tillitsbasert styring og ledelse i Osloskolen i bydel Alna? For å avgrense studiets omfang har vi trukket frem noen sentrale punkter fra byrådssak 1055/17 og formulert fire forskningsspørsmål; 1) Hvordan forstås begrepene tillit og tillitsbasert styring og ledelse blant lederne og lærerne? 2) På hvilken måte har implementeringen av tillitsreformen endret detaljstyringen ved skolene? 3) Hvordan oppleves kommunikasjonen mellom lederne og lærerne, og hvilke utfordringer møter de på? 4) Hvilke muligheter har lærerne for å utvikle sin kompetanse? Masteroppgaven er basert på en kvalitativ metode. Det ble foretatt åtte intervjuer, hvorav tre skoleledere og fem lærere delte sine personlige erfaringer og opplevelser om deres arbeidshverdag. Teoretisk bygger oppgaven på tillit, kontroll og mistillit. I tillegg vil redegjøre for Bentzens fem hindringer som kan oppstå ved implementeringen av tillitsreformen. Studiet viser en sammenfallende forståelse for begrepet tillit hos lederne og lærerne, hvorimot begrepet tillitsbasert styring og ledelse var ukjent for lærerne. Dette kjennetegner Bentzen som en strukturell barriere. Videre viser studiet at implementering av ny styringsform har ført til redusert detaljstyring, i form av kontroll og rapporteringskrav. En gjennomgang av funnene viser at det eksisterer kommunikasjonsutfordringer i skolene. Årsaken er at det foregår enveiskommunikasjon, og lite initiativ fra ledelsen. Lærerne opplevde stor mangel for kompetansepåfyll, gjennom kurs eller annen opplæring, etter at tillitsreformen ble implementert. Lederne forsvarer dette med at de arbeider med kunnskapsutvikling internt på skolen, enn å fly rundt på kurs. Det er nevneverdig å trekke frem at punkter som kjennetegner tillitsbasert styring og ledelse i byrådssak 1055/17, var gjenkjennelig i noen grad på skolene. Imidlertid viser studiet at Osloskolen i bydel Alna møter flere av hindringene som Bentzen identifiserer. Byrådssak 1055/17 blir omtalt som et generelt dokument for tillitsreformen. Oslo kommune vil dermed ha stor nytte av å utarbeide detaljerte retningslinjer i samarbeid med skoleledere og lærere, for best implementering av tillitsbasert styring og ledelse i Osloskolene.