dc.description.abstract | Bakgrunn: Snøskredet i Vassdalen i 1986 kostet 16 mennesker livet, og 15 overlevde. Kort tid
etter ulykken ble et forskningsprosjekt igangsatt for å studere psykiske konsekvenser av det å
bli tatt av et snøskred. Prosjektet har fulgt de overlevende – og en gruppe medsoldater av dem
som mistet livet i snøskredet - over tre tiår. Innvirkningen av livshendelser og sammenheng
mellom fysisk- og psykisk helse og ulykker er generelt godt dokumentert, og viser seg å gi
utfordringer i både behandling og samhandling. I norsk sammenheng er det estimert at rundt
1,4 prosent av norske menn kan bli eksponert for en naturkatastrofe en eller annen gang i
livet. Av disse 1,4 prosentene er det estimert at 9,1 prosent sannsynligvis vil kunne være i
faresonen for å oppfylle diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Oppfølgingsstudier av norske Libanon- og Afghanistan veteraner har vist at traumer
kan ha alvorlige langtidsvirkninger. Videre har tidligere langtidsstudier av norske krigsseilere,
overlevende etter konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig, overlevende etter Alexander L.
Kielland ulykken (1980) og norske overlevende etter tsunamien i Asia 2004 indikert alvorlige
helsemessige langtidskonsekvenser. I norsk sammenheng er det likevel et begrenset antall
forskningsprosjekter som over tid har undersøkt langtidskonsekvensene av en ekstrem
enkelthendelse, og hvordan det er å leve med en traumatisk hendelse gjennom tre tiår.
Hensikt:
Vassdalen-ulykken i 1986 har gitt en sjelden anledning, i norsk sammenheng, til å
undersøke langtidskonsekvensene av en naturkatastrofe. Det overordnede målet med denne
avhandlingen er å kartlegge hvordan den mentale helsen til soldatene har vært gjennom de 30
årene som er gått siden ulykken og utforske om stresspåkjenningene den gang har hatt
betydning for soldatenes daglige liv. Målene med denne avhandlingen kan oppsummeres i
følgende punkter:
• Å kartlegge mulige langtidsvirkninger et snøskred har på mental helse over
tre tiår etter en snøskred-ulykke for en gruppe overlevende, sammenlignet
med en kontrollgruppe medsoldater (artikkel 1).
• Å beskrive mulige forskjeller i aktiveringssymptomer og søvnproblemer
mellom de overlevende og kontrollgruppen av medsoldater, og undersøke
mulige assosiasjoner mellom aktiveringssymptomer og søvnproblemer
(artikkel 2).
• Å utforske og beskrive overlevendes mestringsstrategier og erfaringer i
dagliglivet etter å ha opplevd et snøskred for tre tiår siden (artikkel 3).
Metode:
Denne Vassdalenstudien er en tverrsnittsstudie, men har inkludert data fra
langtidsoppfølging av en kohort over 30 år. Avhandlingen som presenteres her omfatter tre
vitenskapelige artikler. De to første artiklene bygger på kvantitative data fra standardiserte
spørreskjemaer om psykisk helse og søvnproblemer. De overlevende har blitt undersøkt fire
ganger i løpet av de 30 årene som har gått siden ulykken: 4 dager (T1) etter ulykken (1986),
30 dager (T2) etter ulykken (1986), 375 dager (T3) etter ulykken (1987) og 30 år (T4) etter
ulykken (2016). Tre standardiserte spørreskjemaer ble brukt i hele oppfølgingsperioden for å
måle posttraumatisk stress symptomer (Posttraumatic Stress Scale-10; PTSS-10 og Impact of
Event Scale-15; IES-15) og angst symptomer (State Anxiety Inventory-12; STAI-12). I 2016
ble et standardisert måleinstrument som måler søvnproblemer inkludert (The Pittsburgh Sleep
Quality Index; PSQI). I tillegg ble det i 2016 lagt til informasjon om alder, sivilstatus,
arbeidsforhold, antall opplevde potensielle traumatiske hendelser og spørsmål knyttet til
deltakernes subjektive oppfatninger om snøskredet hadde påvirket deres fysiske og psykisk
helse, og om deres forhold til alkohol.
En kontrollgruppe medsoldater er også undersøkt med de samme standardiserte
måleinstrumentene ved de samme måletidspunktene som de overlevende. Vi brukte ulike
statistiske analyser med hjelp av analyseverktøyene IBM SPSS Statistics version 24.0 [1] og
Stata version 14.2 (StataCorp, 2005).
Den tredje vitenskapelige artikkelen i denne avhandlingen bygger på data fra
kvalitative intervju med 12 av de overlevende soldatene fra snøskredet. Intervjuene ble
gjennomført bare én gang (T4). Vi valgte å bruke innholdsanalyse inspirert av Graneheim og
Lundman [2] for å analysere tekstdata.
Undersøkelsen har høy oppslutning i begge grupper, og i den siste undersøkelsen i
2016 deltok 12 av 15 fra gruppen overlevende og 9 av15 fra kontrollgruppen.
Resultater:
Artikkel 1: Oddsen for å skåre over definert grenseverdi (cut-off) var signifikant
lavere for begge gruppene etter ett år (T3) sammenlignet med baseline (T1) for
måleinstrumentene PTSS-10 (p=.018), og signifikant lavere etter 30 dager (T2) sammenlignet
med baseline (T1) for IES-15 (p=.005). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom de
overlevende og kontrollgruppen når det gjaldt justerte gjennomsnittsskårer eller andeler som
har skåret over cut-off for måleinstrumentene PTSS-10, IES-15 eller STAI-12. Imidlertid
viste studien en signifikant effekt av tid – de justerte gjennomsnittsskårene for alle de
standardiserte måleinstrumentene falt over tid for begge gruppene: PTSS-10 (p=.001), IES-15
(p=0.026) og STAI-12 (p=.001). Alle målinger tatt i betraktning viste studien signifikant
forskjell mellom gruppene når det gjaldt forløpet for PTSS-10 (p=.013). Forløpet for PTSS-
10-skåringene var U-formet for den eksponerte gruppen gjennom de observerte 30 årene. For
IES-15 viste våre data en lignende, men ikke statistisk signifikant trend.
Artikkel 2: Det ble funnet statistisk signifikant assosiasjon mellom de som hadde
søvnproblemer (PSQI>5) og PTSD-symptomer (PTSS-10≥4), kombinert med
aktiveringssymptomer (PTSS-10≥4+Hyp), 30 år etter katastrofen (p=.046). Våre data viste
også at de som hadde søvnproblemer (PSQI>5) 30 år etter ulykken, hadde større sjanse for å
ha hatt aktiveringssymptomer under hele oppfølgingsperioden sammenlignet med dem uten
søvnproblemer (OR=2.49, 95% CI [0.95-6.55], p=.06).
Artikkel 3: Innholdsanalysen førte frem til tre kategorier som beskriver de
overlevendes erfaringer med det å leve med en traumatisk hendelse gjennom tre tiår: (i) Et
komfortabelt liv; (ii) Et utfordrende, men likevel et fullverdig liv; (iii) Et krevende liv. Det ble
identifisert et hovedtema fra disse tre kategoriene: " Finne min egen måte å mestre og
håndtere livet på ". De overlevende i den første kategorien "Et komfortabelt liv", syntes å
oppleve vellykket håndtering av katastrofen i dagliglivet og uttrykker å ha en balansert
livssituasjon. Deltakerne i den andre kategorien "Et utfordrende, men likevel et fullverdig
liv", hadde en tendens til å holde fast på sin traumatiske opplevelse, men fortsatte likevel med
dagliglivet uten de store negative påvirkningene. De overlevende i den tredje kategorien "Et
krevende liv" syntes å beskrive at hendelsen har hatt negativ innvirkning på dagliglivet. De
bruker i en større grad enn de overlevende i de to andre kategoriene mestringsstrategier tolket
som unnvikelse og distraksjon/avledning.
Konklusjon:
Denne studien bidrar til kunnskap om hvordan posttraumatisk stress, angst- og
aktiveringssymptomer og søvnproblemer fordeler seg mellom en gruppe direkte og indirekte
traumeeksponerte personer. Videre gir studien inngående viten om hvordan det er å leve med
en traumatisk hendelse gjennom tre tiår. De viktigste resultatene fra studien understreker at
symptomer på PTSD og angst kan fortsette, og til og med øke, i et utvalg av soldater som er
godt selektert og trent. Vi fant også en signifikant sammenheng mellom dem med PTSDsymptomer
kombinert med aktiveringssymptomer og søvnproblemer 30 år etter snøskredet.
De som hadde søvnproblemer 30 år etter snøskredet hadde større sjanse for å ha
aktiveringssymptomer under hele oppfølgingsperioden sammenlignet med dem uten
søvnproblemer. Fra den kvalitative delstudien fant vi tre hovedkategorier i gruppen av
overlevende deltakere. Det kan se ut til at de overlevende har ulike mestringsstrategier for å
mestre og håndtere dagliglivet gjennom de tre tiårene som har gått siden snøskredet.
Basert på funnene i vår studie kan det se ut til å være avgjørende å identifisere
negative mentale helsesymptomer tidlig, i særdeleshet posttraumatisk stressymptomer og
aktiveringssymptomer, slik at helsepersonell kan bistå for å forhindre negative, langsiktige
søvnproblemer etter katastrofer. Fra et folkehelseperspektiv kan resultatene våre bidra til å
identifisere sårbare personer og grupper, og antyde passende tiltak/intervensjoner eller
omsorg. Videre kan funnene våre brukes til å utvikle screeningverktøy som helsepersonell kan
anvende for å måle risikoen for negativ effekt på langsiktig mental helse etter traumatiske
hendelser. Avhandlingen bidrar til økt innsikt i hvilke ulike mestringsstrategier overlevende
utvikler etter en traumatisk hendelse, og gir et grunnlag for helsepersonell, de overlevende og
slektninger til refleksjon over relevante mål for intervensjon, hjelp, råd og veiledning for å
håndtere traumatiske hendelser på lang sikt. | en |
dc.description.abstract | This thesis contributes to knowledge of how post-traumatic stress, anxiety,
hyperarousal symptoms and sleep problems are distributed among a group of directly and
indirectly trauma-exposed individuals. Furthermore, this thesis provides in-depth knowledge
of what it is like to live with a traumatic event over three decades. The main findings of the
study emphasize that symptoms of PTSD and anxiety may persist, and even increase, in a
group of well-selected and trained soldiers. We also found a significant association between
those with PTSD symptoms combined with hyperarousal symptoms and sleep problems 30
years after the avalanche. Furthermore, we found that those with sleep problems 30 years after
the avalanche were most likely to have hyperarousal symptoms during the entire follow-up
period, compared to those without sleep problems. Finally, in the qualitative part of the study,
we found three different main categories in the group of surviving individuals. It may seem
that the survivors have different strategies for coping and dealing with daily life throughout
the three decades that have passed since the avalanche. The first category represents a more
frequent use of adaptive coping strategies in daily life compared to the other categories. The
third category represents the most challenging consequences of living with the experience of
the disaster. Among the three, the latter category conveys the most maladaptive coping
strategies.
Based on the results and findings in our study, early identifying of negative mental
health symptoms, in particular post-traumatic stress and hyperarousal symptoms, may be
crucial to shedding light on possible negative long-term sleep problems following disasters.
From a public health perspective, this thesis may contribute to the identification of vulnerable
individuals and groups, and further, to increase insight into different coping strategies used by
survivors after a traumatic event. Such coping strategies may be relevant targets for
intervention programs, help, advice and guidance for health professionals, survivors and their
relatives, in order to deal with traumatic events in the long run. | en |