Show simple item record

dc.contributor.advisorGrov, Ellen Karine
dc.contributor.advisorReichelt, Jon Gerhard
dc.contributor.authorBakker, Lars-Petter
dc.date.accessioned2021-01-08T12:15:11Z
dc.date.available2021-01-08T12:15:11Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8364-236-0
dc.identifier.isbn978-82-8364-285-8
dc.identifier.issn2535-5414
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9300
dc.description.abstractBakgrunn: Snøskredet i Vassdalen i 1986 kostet 16 mennesker livet, og 15 overlevde. Kort tid etter ulykken ble et forskningsprosjekt igangsatt for å studere psykiske konsekvenser av det å bli tatt av et snøskred. Prosjektet har fulgt de overlevende – og en gruppe medsoldater av dem som mistet livet i snøskredet - over tre tiår. Innvirkningen av livshendelser og sammenheng mellom fysisk- og psykisk helse og ulykker er generelt godt dokumentert, og viser seg å gi utfordringer i både behandling og samhandling. I norsk sammenheng er det estimert at rundt 1,4 prosent av norske menn kan bli eksponert for en naturkatastrofe en eller annen gang i livet. Av disse 1,4 prosentene er det estimert at 9,1 prosent sannsynligvis vil kunne være i faresonen for å oppfylle diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Oppfølgingsstudier av norske Libanon- og Afghanistan veteraner har vist at traumer kan ha alvorlige langtidsvirkninger. Videre har tidligere langtidsstudier av norske krigsseilere, overlevende etter konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig, overlevende etter Alexander L. Kielland ulykken (1980) og norske overlevende etter tsunamien i Asia 2004 indikert alvorlige helsemessige langtidskonsekvenser. I norsk sammenheng er det likevel et begrenset antall forskningsprosjekter som over tid har undersøkt langtidskonsekvensene av en ekstrem enkelthendelse, og hvordan det er å leve med en traumatisk hendelse gjennom tre tiår. Hensikt: Vassdalen-ulykken i 1986 har gitt en sjelden anledning, i norsk sammenheng, til å undersøke langtidskonsekvensene av en naturkatastrofe. Det overordnede målet med denne avhandlingen er å kartlegge hvordan den mentale helsen til soldatene har vært gjennom de 30 årene som er gått siden ulykken og utforske om stresspåkjenningene den gang har hatt betydning for soldatenes daglige liv. Målene med denne avhandlingen kan oppsummeres i følgende punkter: • Å kartlegge mulige langtidsvirkninger et snøskred har på mental helse over tre tiår etter en snøskred-ulykke for en gruppe overlevende, sammenlignet med en kontrollgruppe medsoldater (artikkel 1). • Å beskrive mulige forskjeller i aktiveringssymptomer og søvnproblemer mellom de overlevende og kontrollgruppen av medsoldater, og undersøke mulige assosiasjoner mellom aktiveringssymptomer og søvnproblemer (artikkel 2). • Å utforske og beskrive overlevendes mestringsstrategier og erfaringer i dagliglivet etter å ha opplevd et snøskred for tre tiår siden (artikkel 3). Metode: Denne Vassdalenstudien er en tverrsnittsstudie, men har inkludert data fra langtidsoppfølging av en kohort over 30 år. Avhandlingen som presenteres her omfatter tre vitenskapelige artikler. De to første artiklene bygger på kvantitative data fra standardiserte spørreskjemaer om psykisk helse og søvnproblemer. De overlevende har blitt undersøkt fire ganger i løpet av de 30 årene som har gått siden ulykken: 4 dager (T1) etter ulykken (1986), 30 dager (T2) etter ulykken (1986), 375 dager (T3) etter ulykken (1987) og 30 år (T4) etter ulykken (2016). Tre standardiserte spørreskjemaer ble brukt i hele oppfølgingsperioden for å måle posttraumatisk stress symptomer (Posttraumatic Stress Scale-10; PTSS-10 og Impact of Event Scale-15; IES-15) og angst symptomer (State Anxiety Inventory-12; STAI-12). I 2016 ble et standardisert måleinstrument som måler søvnproblemer inkludert (The Pittsburgh Sleep Quality Index; PSQI). I tillegg ble det i 2016 lagt til informasjon om alder, sivilstatus, arbeidsforhold, antall opplevde potensielle traumatiske hendelser og spørsmål knyttet til deltakernes subjektive oppfatninger om snøskredet hadde påvirket deres fysiske og psykisk helse, og om deres forhold til alkohol. En kontrollgruppe medsoldater er også undersøkt med de samme standardiserte måleinstrumentene ved de samme måletidspunktene som de overlevende. Vi brukte ulike statistiske analyser med hjelp av analyseverktøyene IBM SPSS Statistics version 24.0 [1] og Stata version 14.2 (StataCorp, 2005). Den tredje vitenskapelige artikkelen i denne avhandlingen bygger på data fra kvalitative intervju med 12 av de overlevende soldatene fra snøskredet. Intervjuene ble gjennomført bare én gang (T4). Vi valgte å bruke innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman [2] for å analysere tekstdata. Undersøkelsen har høy oppslutning i begge grupper, og i den siste undersøkelsen i 2016 deltok 12 av 15 fra gruppen overlevende og 9 av15 fra kontrollgruppen. Resultater: Artikkel 1: Oddsen for å skåre over definert grenseverdi (cut-off) var signifikant lavere for begge gruppene etter ett år (T3) sammenlignet med baseline (T1) for måleinstrumentene PTSS-10 (p=.018), og signifikant lavere etter 30 dager (T2) sammenlignet med baseline (T1) for IES-15 (p=.005). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom de overlevende og kontrollgruppen når det gjaldt justerte gjennomsnittsskårer eller andeler som har skåret over cut-off for måleinstrumentene PTSS-10, IES-15 eller STAI-12. Imidlertid viste studien en signifikant effekt av tid – de justerte gjennomsnittsskårene for alle de standardiserte måleinstrumentene falt over tid for begge gruppene: PTSS-10 (p=.001), IES-15 (p=0.026) og STAI-12 (p=.001). Alle målinger tatt i betraktning viste studien signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt forløpet for PTSS-10 (p=.013). Forløpet for PTSS- 10-skåringene var U-formet for den eksponerte gruppen gjennom de observerte 30 årene. For IES-15 viste våre data en lignende, men ikke statistisk signifikant trend. Artikkel 2: Det ble funnet statistisk signifikant assosiasjon mellom de som hadde søvnproblemer (PSQI>5) og PTSD-symptomer (PTSS-10≥4), kombinert med aktiveringssymptomer (PTSS-10≥4+Hyp), 30 år etter katastrofen (p=.046). Våre data viste også at de som hadde søvnproblemer (PSQI>5) 30 år etter ulykken, hadde større sjanse for å ha hatt aktiveringssymptomer under hele oppfølgingsperioden sammenlignet med dem uten søvnproblemer (OR=2.49, 95% CI [0.95-6.55], p=.06). Artikkel 3: Innholdsanalysen førte frem til tre kategorier som beskriver de overlevendes erfaringer med det å leve med en traumatisk hendelse gjennom tre tiår: (i) Et komfortabelt liv; (ii) Et utfordrende, men likevel et fullverdig liv; (iii) Et krevende liv. Det ble identifisert et hovedtema fra disse tre kategoriene: " Finne min egen måte å mestre og håndtere livet på ". De overlevende i den første kategorien "Et komfortabelt liv", syntes å oppleve vellykket håndtering av katastrofen i dagliglivet og uttrykker å ha en balansert livssituasjon. Deltakerne i den andre kategorien "Et utfordrende, men likevel et fullverdig liv", hadde en tendens til å holde fast på sin traumatiske opplevelse, men fortsatte likevel med dagliglivet uten de store negative påvirkningene. De overlevende i den tredje kategorien "Et krevende liv" syntes å beskrive at hendelsen har hatt negativ innvirkning på dagliglivet. De bruker i en større grad enn de overlevende i de to andre kategoriene mestringsstrategier tolket som unnvikelse og distraksjon/avledning. Konklusjon: Denne studien bidrar til kunnskap om hvordan posttraumatisk stress, angst- og aktiveringssymptomer og søvnproblemer fordeler seg mellom en gruppe direkte og indirekte traumeeksponerte personer. Videre gir studien inngående viten om hvordan det er å leve med en traumatisk hendelse gjennom tre tiår. De viktigste resultatene fra studien understreker at symptomer på PTSD og angst kan fortsette, og til og med øke, i et utvalg av soldater som er godt selektert og trent. Vi fant også en signifikant sammenheng mellom dem med PTSDsymptomer kombinert med aktiveringssymptomer og søvnproblemer 30 år etter snøskredet. De som hadde søvnproblemer 30 år etter snøskredet hadde større sjanse for å ha aktiveringssymptomer under hele oppfølgingsperioden sammenlignet med dem uten søvnproblemer. Fra den kvalitative delstudien fant vi tre hovedkategorier i gruppen av overlevende deltakere. Det kan se ut til at de overlevende har ulike mestringsstrategier for å mestre og håndtere dagliglivet gjennom de tre tiårene som har gått siden snøskredet. Basert på funnene i vår studie kan det se ut til å være avgjørende å identifisere negative mentale helsesymptomer tidlig, i særdeleshet posttraumatisk stressymptomer og aktiveringssymptomer, slik at helsepersonell kan bistå for å forhindre negative, langsiktige søvnproblemer etter katastrofer. Fra et folkehelseperspektiv kan resultatene våre bidra til å identifisere sårbare personer og grupper, og antyde passende tiltak/intervensjoner eller omsorg. Videre kan funnene våre brukes til å utvikle screeningverktøy som helsepersonell kan anvende for å måle risikoen for negativ effekt på langsiktig mental helse etter traumatiske hendelser. Avhandlingen bidrar til økt innsikt i hvilke ulike mestringsstrategier overlevende utvikler etter en traumatisk hendelse, og gir et grunnlag for helsepersonell, de overlevende og slektninger til refleksjon over relevante mål for intervensjon, hjelp, råd og veiledning for å håndtere traumatiske hendelser på lang sikt.en
dc.description.abstractThis thesis contributes to knowledge of how post-traumatic stress, anxiety, hyperarousal symptoms and sleep problems are distributed among a group of directly and indirectly trauma-exposed individuals. Furthermore, this thesis provides in-depth knowledge of what it is like to live with a traumatic event over three decades. The main findings of the study emphasize that symptoms of PTSD and anxiety may persist, and even increase, in a group of well-selected and trained soldiers. We also found a significant association between those with PTSD symptoms combined with hyperarousal symptoms and sleep problems 30 years after the avalanche. Furthermore, we found that those with sleep problems 30 years after the avalanche were most likely to have hyperarousal symptoms during the entire follow-up period, compared to those without sleep problems. Finally, in the qualitative part of the study, we found three different main categories in the group of surviving individuals. It may seem that the survivors have different strategies for coping and dealing with daily life throughout the three decades that have passed since the avalanche. The first category represents a more frequent use of adaptive coping strategies in daily life compared to the other categories. The third category represents the most challenging consequences of living with the experience of the disaster. Among the three, the latter category conveys the most maladaptive coping strategies. Based on the results and findings in our study, early identifying of negative mental health symptoms, in particular post-traumatic stress and hyperarousal symptoms, may be crucial to shedding light on possible negative long-term sleep problems following disasters. From a public health perspective, this thesis may contribute to the identification of vulnerable individuals and groups, and further, to increase insight into different coping strategies used by survivors after a traumatic event. Such coping strategies may be relevant targets for intervention programs, help, advice and guidance for health professionals, survivors and their relatives, in order to deal with traumatic events in the long run.en
dc.language.isoenen
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.publisherOsloMet - Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2020;Nr 20
dc.rightsAttribution-ShareAlike 3.0 United Statesen
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/us/*
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260en
dc.subjectMental healthen
dc.subjectSnow avalanchesen
dc.subjectAvalanche survivorsen
dc.subjectPost-traumatic stressen
dc.subjectMental health symptomsen
dc.subjectCoping strategiesen
dc.subjectMental healthcareen
dc.subjectVassdalenen
dc.titleA follow-up study after the Vassdalen avalanche: Surviving soldiers’ self-report and experiences 30 years post-disasteren
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typePeer revieweden
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-ShareAlike 3.0 United States
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-ShareAlike 3.0 United States