Drivkraften til å bli fosterforeldre - En kvalitativ undersøkelse om fosterforeldre

Abstract

Hva er det som motiverer for å bli et fosterhjem? Hvorfor ønsker noen å bli fosterhjem til ungdommer? Disse spørsmålene danner grunnlaget for denne studien. Formålet med studien er å undersøke hva som motiverer for å bli et fosterhjem og mer spesifikt hva som motiverer til å bli et fosterhjem til barn over åtte år. Studien er foretatt i samarbeid med fosterhjemstjenesten i Oslo kommune. Utgangspunktet for undersøkelsen var at fosterhjemstjenesten oppdaget at færre hjem blir fosterhjem til barn som er over åtte år. Fosterhjemstjenesten var involvert i utvikling av tema og problemstillinger og rekruttering av informanter, men studien og rapporten er gjennomført og skrevet av meg. Problemstillinger: 1. Hva mener fosterforeldrene er den største årsaken til at de ønsker å bli fosterhjem? Forskningsspørsmål: Hvilken motivasjon eller drivkraft har de for å bli fosterhjem? 2. Hva er deres motiver for å ta til seg barn spesifikt i aldersgruppen åtte til 17 år? I denne kvalitative studien har jeg tatt i bruk et semistrukturert intervju av fem fosterfamilier, med tilsammen ni informanter som ble fosterhjem hvor barnet var over åtte år ved plassering. Jeg ønsket å undersøke om det var noen spesielle årsaker og motiver som skilte seg ut. Analysen av det empiriske materialet er inspirert av fenomenologiske analysemetoder. Funnene viser at fosterforeldrene ønsket å bli fosterhjem av ulike grunner. Felles for dem alle var at de ønsket å bli, eller fortsette å være, en familie med barn. Fosterforeldrene kunne fortelle om ulike årsaker til at de ønsket barn over åtte år. For noen var deres egen alder eller alder på egne barn et motiv, mens andre mente at de kom bedre overens med barn i denne aldersgruppen. Deres beskrivelser er subjektive. Studien kan ikke generaliseres, men kan danne grunnlag for videre studier.