Mødres erfaringer med ammeveiledning

Abstract

BAKGRUNN: Amming er nært knyttet til opplevelse av mestring i morsrollen, og støtte og veiledning kan forstås som helsefremmende. Veiledning kan bidra til en frigjøring av morens egne ressurser. Helsesykepleier er ansvarlig for ammestøtte og veiledning. Mødre beskriver mangler ved helsesykepleiers veiledning og det er behov for å undersøke mødrenes erfaringer med ammestøtte og veiledning. HENSIKT: Undersøkelsens hensikt er å innhente mødrenes erfaringer med ammestøtte- og veiledning gitt på helsestasjonene. Erfaringer som bidro til en utvikling og anvendelse av morens egne ressurser er av særlig interesse. I refleksjonsoppgaven diskuteres utvalgets demografi og rekruttering av deltakere til helseforskning, i lys sosial ulikhet i helse. METODE: Kvalitativ metode med syv individuelle semi-strukturerte intervjuer av mødre. Refleksjonsoppgaven er basert på erfaringer fra denne studien, og systematisk litteratursøk for å finne relevant forskning. RESULTAT: Konkrete råd utviklet morens ferdigheter som bidro til en frigjøring av morens egne ressurser. Emosjonell støtte var viktig, men det var også viktig hvordan denne støtten ble gitt for å tilrettelegge for empowerment. Mødrene beskrev temaer de savnet ved støtten de mottok. Det mangler klare standarder for vurdering av rekruttering. Lokal forankring og kulturell kompetanse kan bidra positivt ved rekrutering. KONKLUSJON: Ammestøtten og veiledningen fra helsesykepleier bidrar til utvikling og anvendelse av morens egne ressurser, men mødrene ønsket seg mer støtte og veiledning tilpasset dere situasjon. Sosial ulikhet påvirker helse, og påvirker således også helseforskning.