Kunst og digital fabrikasjon: Muligheter og begrensninger for kunstnerisk utvikling i skaperverksteder

Abstract

Masteravhandlingen er et resultat av min inntreden i skaperbevegelsen, og kan sees som en forlengelse av min bacheloravhandling om «rapid prototyping» i kunstneriske prosesser. Fra tiden som studentmentor ved OsloMet Makerspace erfarte jeg hvordan kunstnere i praksis tilnærmer seg skapende arbeid med digitale fabrikasjonsverktøy, og hvordan delingskulturen spiller en stor rolle i skaperverkstedene. I denne sammenhengen har jeg utviklet en rekke antakelser om muligheter for kunstnerisk utvikling i det digitale skjæringspunktet mellom teknologi, kunst og design. Samtidig vil jeg belyse mulige fallgruver som kan begrense disse kunstneriske prosessene. Med utgangspunkt i vinklingene som er presentert over, vil jeg undersøke følgende problemstilling i denne avhandlingen:

Hvordan kan digital fabrikasjon i skaperverksteder bidra til kunstnerisk utvikling, og hvilke muligheter og begrensninger kan oppstå?

Undersøkelsene i avhandlingen er gjort med kvalitative intervjuer av fire personer jeg mener er sentrale på fagfeltet, samt en praktisk-estetisk undersøkelse av 3D-skanning som kunstnerisk medium. I tillegg har jeg deltatt på en workshop om 3D-skanning ved den årlige kunstfestivalen New Media Art Week i Latvia. I undersøkelsene vil jeg finne ut av hvilke forutsetninger kunstnere har for å utvikle sin kunstneriske kompetanse, med bruk av digitale verktøy og en eksplorerende tilnærming til skaperbevegelsen. Sammen med delingskulturen og det tverrfaglige miljøet i skaperverksteder, vil jeg undersøke kunstneres muligheter for å utvikle sin kompetanse, utforske nye metoder for kunstproduksjon, og påvirke det som allerede eksisterer der i dag. Med konstruksjonisme, og teorien om å lære gjennom å lage, belyser jeg muligheter for potensialet som finnes i kunstneres inntreden i skaperverksteder. I tillegg reflekterer jeg omkring mulige begrensinger som tilgjengelighet, økonomi, og digital kompetanse. Teorien jeg har valgt å drøfte empirien mot i undersøkelsene, foreslår at fokus på kunstfremmende aktiviteter, «open-ended»-metoder, «tinkering» og en «fail-faster»-tankegang, er mulige innganger til kunstnerisk utvikling i skaperverksteder.