Å leve - godt - med to kulturer: En kvantitativ studie om akkulturasjonsholdning, diskriminering og psykologisk tilpasning blant minoritetsungdom i Oslo

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å utforske hvordan akkulturasjonsholdning av ungdom med bakgrunn fra Europa, Asia og Afrika påvirker deres psykologiske tilpasning, samt hvordan opplevelse av diskriminering påvirker både deres akkulturasjonsholdning og psykologisk tilpasning. Oppgaven er teoretisk forankret i akkulturasjonsteori (Berry 1974,1980 i David L. Sam & J. W. Berry, 2016) som går ut på hvordan immigranter og deres etterkommere gjennom hverdagserfaring danner en holdning om hvordan de skal ha kontakt med sin opprinnelig og mottakerlandets kultur (akkulturasjonsholdning). Etter tid begynner de å tilpasse seg å leve i slik situasjon, noe som gir utslag i deres psykiske helse (psykologisk tilpasning). Studier har vist et komplekst mønster av kontinuitet og endring i hvordan mennesker håndterer sine liv i et nytt samfunn (John W. Berry, 1997). Kvantitativ metode er valgt for å besvare problemstillinger. Datamaterialet er basert på ungdataundersøkelse Ung i Oslo 2015, gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Utvalget er videregående elever som er eller har begge foreldrene født i Europa, Asia eller Afrika. Resultatet fra regresjonsanalyse er stort sett i tråd med teori og tidligere forskning i feltet ved å vise at integrasjon- og separasjonsholdning fører til en positiv psykologisk tilpasning, mens diskriminering svekker det. Resultater viser også at akkulturasjonsholdning og diskriminering samspiller i påvirkning av psykologisk tilpasning. Resultatet viser derimot en gruppeforskjell, noe som kan tyde på at ungdommer med opprinnelse fra de ulike verdensdelene har felles egenskaper som kan påvirke deres akkulturasjonserfaring.

The purpose of this master's thesis is to explore how the acculturation attitudes of youth with backgrounds from Europe, Asia and Africa affect their psychological adaptation, and how the experience of discrimination affects both their acculturation attitudes and psychological adaptation. This thesis is theoretically rooted in acculturation theory (Berry 1974,1980 i David L. Sam & J. W. Berry, 2016). According to Berry’s theory, immigrants and their descendants, through everyday experience, form an attitude about how to have contact with their original and the recipient country's culture (acculturation attitude); over time, they begin to adapt to living in such a situation, which influences their mental health (psychological adaptation). Studies have shown a complex pattern of continuity and change in how people handle their lives in a new society (John W. Berry, 1997). The quantitative method is chosen to answer research questions in this study. The data is based on the data survey “Ung i Oslo 2015”, conducted by Norwegian Social Research (NOVA) in collaboration with the regional competence centers for the drug field (KoRus). My sample consists of high school students who were, or whose parents both were, born in Europe, Asia or Africa. The result of the regression analysis is largely in accordance with theory and previous research in the field, showing that integration and separation attitudes lead to positive psychological adaptation, while discrimination weakens it. The results also show that acculturation attitudes and discrimination interact in influencing psychological adaptation, but reveal group differences that may indicate that youth from different continents have common characteristics that can influence their acculturation experience.