| dc.description.abstract | Bakgrunn: etter mange års arbeid i kommunal barneverntjeneste har jeg undret meg over om familiers
bakgrunn blir tatt med inn i arbeidet som gjøres i stor nok grad. Barn og deres familier som er i kontakt med
barneverntjenesten er i behov av riktig hjelp til riktig tid slik at barnas omsorgssituasjon kan bedres på et så
tidlig tidspunkt som overhodet mulig. Arbeidet som gjøres i en barneverntjeneste er ofte komplekst, og det
er utfordrende for kontaktpersoner i tjenesten å ha mange familier som trenger oppfølging, samtidig med
tøffe samtaler og stort arbeidspress. Hvilke prioriteringer som gjøres i de forskjellige tjenestene avhenger
av de valg en kontaktperson gjør, samt de fokusområder den tjenesten har.
Problemstilling: Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie av hvordan forskjellige fagpersoner, i
oppgaven kalt kontaktpersoner, bruker begrepet sosial arv inn i arbeidet de gjør i sin tjeneste. For å få svar
på problemstillingen gjennomførte jeg et semi-strukturert intervju med seks informanter som hadde mange
års erfaring fra arbeidet som kontaktperson i en kommunal barneverntjeneste.
Konklusjon: Funnene ble analysert og diskutert med bakgrunn i det teoretiske grunnlaget, og viser at
kontaktpersoner er kjent emd begrepet sosial arv. De bruker temaet mer i tiltaksfasen enn i
undersøkelsesfasen og det handler om at lovgrunnlaget regulerer bruken mer i undersøkelsesfasen.
Videre viser forskningen at temaet er i bruk ved alle barnevernskontorer, men at fokuset varierer ut i fra
interessen og erfaringen til kontaktpersonene. | en |
