Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchild, Peter
dc.contributor.advisorMysen, Mads
dc.contributor.authorSvendsen, Ole Marius
dc.date.accessioned2020-05-26T08:31:13Z
dc.date.available2020-05-26T08:31:13Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8632
dc.descriptionMaster i energi og miljø i byggen
dc.description.abstractDenne masteroppgaven kartlegger reelle internlaster for kontorrom fra Miljøhuset GK og sammenligner dette opp mot internlaster for kontorbygg etter NS/TS 3031:2016. Målet med oppgaven er å se om internlaster etter romnivå fraviker bygningsnivå som er dagens system for internlaster. Oppgaven starter med et kapittelet om innledning (inkluderer litteraturstudie) om hvor dagens internlaster fra NS/TS 3031:2016 kommer fra. Dette er gjort for å gi gode vurderinger for å diskutere resultater. Litteraturstudiet omfatter historien bak dagens internlaster; reduksjon av effektforbruk fra teknisk utstyr og belysning; gjennomsnittlig høyde og vekt, hudareal, metabolisme og beregning av tørrvarme fra personer. For å skaffe realistisk data for effektforbruk beskriver kapittel om metodebruk, at datagrunnlaget er basert på loggede verdier fra Lindinvent og Lindinspec. Analysene baserer seg på 4. etasje del A ettersom dette er eneste fløy som har elektrisk posteringer etter belysning, og teknisk utstyr og elektrisk spisslast fra grenstaver ligger ikke i samme elektriske kurser. Effekttilskudd fra personer baserer seg på beregninger fra alle kontordeler i Miljøhuset GK. Kapittelet om resultat og diskusjon sammenligner gjennomsnittlige ukedager for hele året, ukedager i sommerferie og ukedager utenfor sommerferie samt helg/helligdager opp mot NS/TS 3031:2016. Funnene indikerer at det er store forskjeller mellom faktiske internlaster og standardverdier. Videre viser kartlegging av internlast for teknisk utstyr at det er store forskjeller for effekttettheten (W/m2) mellom kontorer, IKT/serverrom og kantine/kjøkken. Dette indikerer at man alltid over- eller underdimensjonerer alle rom ved å bruke et bygningsgjennomsnitt for effekttetthet. Konklusjonene summerer opp innledningens syv hovedspørsmål. : I. Vil et romnivås internlaster avvike fra bygningsnivå fra NS/TS 3031:2016? II. Vil ny lyspæreteknologi bety mindre effektforbruk fra belysning? III. Vil ny teknologi for tekniske utstyr bety mindre effektforbruk i kontorer? IV. Vil økt problem vedvarende fedme og økende snitthøyde medføre mer varmeavgivelse fra personer og i så fall vil dette medføre mere tilført effekt til bygg? V. Har ferieavvikling noe å si for internlastenes størrelser? VI. Ved å bruke reelle internlaster i energiberegninger, hvor mye vil dette ha å si for beregnet effektforbruk sammenlignet med å bruke standard inputverdier? VII. Samfunnsmessige konsekvenser av denne masteroppgaven? Kapittelet om forslag til videre arbeid gir forslag til gjenstående arbeide som kan basere seg på denne masteroppgaven og/eller nye funn som bør undersøkes nærmere. Kapittelet er delt i ni deler: 1. Kartlegge andre kontoer for å verifisere internlaster fra Miljøhuset GK. 2. Kartlegge Internlaster etter romkategorier. 3. Effektforbruk fra helg og helligdager må inkluderes i energiberegninger. 4. Nødlys må innregnes som internlast for belysning. 5. Nasjonalt arbeid for å kartlegge internlaster. 6. Mer forskning på metabolisme. 7. Konsekvenser av økt Co2 nivå og ny mengde tilluft. 8. Konsekvenser av økt latentvarme- og dampproduksjon. 9. Foreslåtte forbedringer til IDA ICE.en
dc.description.abstractThis master thesis has mapped real internal loads for office rooms from the building “Miljøhuset GK” and has been cross-referenced this with office buildings from NS/TS 3031:2016. The end goal is to see if internal loads would be differ depending on a calculation that is based on room category as opposed to today’s method by estimation on an average for the entire building. This master thesis starts with a chapter that chronicles an introduction and a literature study on what NT/TS 3031:2016 is based on. This is to assess insights and furthermore to evaluate results. The literature study has looked into the history of today’s internal loads in Norwegian buildings, reduction of effect usage from technical equipment’s and lightings; the average height and weight of a person, total surface area of a person; and the metabolic rate and calculation of supplied heating from people. To get realistic data for electric effect usage, the chapter for methodology describes usage from Lindinvent and Lindinspec to ensure the best possible data. The analysis is based on the 4th floor part A, this is due to restrictions that ensures this is the only part of the building which separate electricity logging based on lighting, technical equipment and Electric Peak load. Supplied heating from people are based on all of the office rooms from Miljøhuset GK. The result and discussion chapter compares average weekdays for the entire year; weekdays only in summer vacations and also excluding summer vacations; furthermore Norwegian weekdays and public holydays compared to NS/TS 3031:2016. The result indicates that there are enormous differences between realistic internal loads compared to standard values. Furthermore the mapping of technical equipment show that the energy density (W/m2) between offices, computer server room and the cafeteria are vastly different. This indicates that the usage of standardized internal loads will always overestimate and underestimate the energy density for all rooms. The conclusion is categorized in seven main thesis: I. Would internal loads based on room category deviate from NS/TS 3031:2016? II. Will new technology from lightings result in less effect usage? III. Will new technology from technical equipment result in less effect usage? IV. Would the obesity issues and increased average height results in more supplied heating form people? V. Would vacation periods’ be noticeable for the amount of used internal loads peaks? VI. If realistic internal loads were to be used for an energy simulation, how much will the results differ compared to using standardized internal loads? VII. Consequences this master thesis provides for the future? The chapter outlining suggestions for further work are based on this thesis and/or new findings which should be investigated. This chapter is divided into nine parts: 1. Mapping other office buildings to verify the findings from this study of Miljøhuset GK. 2. Mapping internal loads based on type of rooms. 3. Effect usage from weekends and public holydays mist be included in energy simulations. 4. Emergency lighting equipment most be included in internal loads for lighting. 5. National based work groups to map internal loads. 6. Further study is needed on the metabolic rate and its effects. 7. Consequences on increased level of CO2 and a greater need of air supply. 8. Consequences of increased latent heat supply and moist production 9. Suggested improvements for IDA ICE.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530::Arkitektur og bygningsteknologi: 531en
dc.subjectVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530::Konstruksjonsteknologi: 533en
dc.subjectInternlasteren
dc.subjectDriftstideren
dc.subjectEffektforbruken
dc.titleKartlegging av reelle internlaster fra Miljøhuset GKen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel